Sommerfugler i magen

Denne uka preges av litt andre arbeidsoppgaver enn jeg pleier å ha. Samtidig er magen full av sommerfugler. Jeg forbereder både kurs og intervju – og håper at grevlingene holder seg unna!

Annerledes-uke

Vi er inne i siste halvdel av januar. Ennå er dagene korte og mørke. Bitende sure også, for den del. Nordavinden har ikke vært nådig de siste dagene.

Den første uka i desember har vært kald og det har vært mange minutter brukt til å varme seg foran vedkomfyren

Det er tid for vinterdvale. For virkelig å holde tempoet lavt og å forberede kropp og sinn på lysere tider, vår- og sommersesongen. Som jeg skrev om for litt siden, må vi så smått begynne å tenke på både forkultivering og sjøldyrket mat om det skal bli noe. Like fullt er det ikke det som fyller brorparten av timeplanen. Egentlig.

Det er bare januar, men likevel tid for paprika!
Les mer HER

Denne uka er det nemlig litt annerledes. I alle fall her på Fjellborg. Rent fysisk er jeg fortsatt i vinterdvale, men jeg har vel aldri i januar hatt et så voldsomt fokus på kjøkkenhagen som jeg har det denne uka.

Forberedelser for kurs

Førstkommende lørdag skal jeg arrangere kurs i det å planlegge kjøkkenhagen. Det er ikke til å komme fra at jeg begynner å kjenne litt på den kolonien av sommerfugler som bor i magen og som rører litt på seg når det skal skje noe spennende.

Sommerfugler i magen før jeg skal holde kurs, Planlegg Kjøkkenhagen med Camilla Skår

Stoffet jeg skal presentere på kurset er jeg jo – naturlig nok – godt kjent med. Likevel krever det en hel del forberedelser. Én ting er å sitte bak en skjerm og skrive så tastene fyker. Noe ganske annet er det å skulle formidle det samme budskapet og den samme kunnskapen foran den skjermen.

Jeg syns ikke det er skummelt. Bare spennende. Skjerpende.

Men denne uka går altså mye av tiden min til å forberede til kurset på lørdag. Blant annet har jeg laget et helt, lite arbeidshefte som alle kursdeltakerne skal bruke når vi – nettopp – planlegger kjøkkenhagen.

Sommerfugler i magen

Jeg syns det er gøy. Både fordi jeg syns det å skrive disse blogginnleggene for deg som titter innom er veldig morsomt, men også fordi at jeg nå kan gjøre enda mer av det som er gøy. Bare på en litt annen måte i tillegg til.

Men, jeg kjenner også sommerfuglene i magen lee litt på seg fordi jeg skal jo planlegge min egen kjøkkenhage snart også! Å leve som man lærer, er det ikke noe sånt?

I går tømte vi den andre av fire sekker med poteter fra jordet her. Det minker på krydderurtene i glassene for hver gang jeg lager middag og det minker på glassene med tomatpuré også. Tenk, snart er det tiden for å så, dyrke og å høste på nytt! Det fortoner seg nesten som et eventyr! Ikke rart at sommerfuglene gir seg til kjenne.

Tomatpuré lager du enkelt selv, og oppskriften som ligger ute her på bloggen er allerede brukt av mange!
Du finner den HER

Flere sommerfugler i magen

I formiddag fikk jeg forresten en spennende telefon også. Jeg satt med forberedelsene til kurset og skulle akkurat til å legge arbeidet fra meg for å gå på kjøkkenet og lage lunsj, da et ukjent telefonnummer dukket opp på skjermen. I bare befippelsen over at telefonen ringte, tok jeg den før jeg rakk å tenke meg om.

Om det kunne passe å delta i Morran i Østfold på NRK P1 på fredag? Komme i studio, til og med?

Radio syns jeg at er ille moro, så det sa jeg selvsagt ja til, uten å nøle! Men, det tok en joggetur å roe ned både adrenalin og sommerfugler etter den telefonen. Husbonden, som jeg ellers hadde ringt umiddelbart etterpå, har vært utilgjengelig i hele dag på en fagkonferanse, så da fikk jeg få det ut den veien.

Jeg har vært gjest i Morran i Østfold tidligere også. Da pratet vi om krisebløtkake i anledning frigjøringsdagen.
Les (og hør) mer HER

Husbonden er for øvrig bortreist resten av arbeidsuka på fagkonferanse og langveisjobbing. Dermed er det bare ungene og meg hjemme her de neste dagene. Ja, også sommerfuglene, da, men de er det heldigvis ikke altfor mye jobb med. Derimot er det vel bare å vente på en grevlinginvasjon, alle tiders vannlekkasje eller noe annet av samme slag som utelukkende dukker opp når husbonden er bortreist. Man skal jo tross alt kjenne at man lever også? (Skjønt, det holder egentlig med å gå ut i nordaværet, altså!)