Forråd i januar

I løpet av julen har vi etter hvert opparbeidet oss et godt forråd på det aller meste. Ja, kanskje bortsett fra i lommeboka, da? La oss snakke litt om det.

En gjeng hamstere?

I går hadde vi risgrøt til middag. Det var snarere en dyd av nødvendighet enn det vi hadde aller mest lyst på. På middagslista stod det egentlig lasagne, men vi hadde ikke et halvspist salatblad i hus engang, og lasagne uten salat ved siden, av blir som kjøttkaker uten saus.

Selvsagt kunne jeg ha reist i butikken og kjøpt salat, men hvorfor i alle dager skulle jeg det? Jeg hadde nemlig handlet mer enn nok i desember. Særlig av risgrøt. Vi spiser jo alltid mye risgrøt i desember, bare ikke denne desemberen. Dermed har vi et ganske betydelig lager av risgrøt på kjøla. Av julebrunost også, for den del.

Hva er det med desember, egentlig? Som gjør oss til en gjeng hamstere? Ja, for kom ikke og fortell meg at vår husstand er den eneste med et litt raust forråd av det aller meste etter jula. Sjokolade har vi også en hel del av, selv om dét faktisk var iskald beregning. Jeg så nemlig den prisstigningen til det doble komme, kjøpte sjokolade på desembertilbud, og har nå innført rasjonering så lageret rekker lengst mulig. Helst til neste tilbud.

Et godt forråd

Sånn har det blitt. Jeg hadde forresten aldri trodd at sekkesalg på dopapir skulle bli en så viktig del av voksenlivet mitt, men her sitter vi altså. Med et eget forråd av dopapir kjøpt i sekk på Obs når det er tilbud. Et helt lite lagerrom til formålet har vi på badet i annen etasje. Jeg vet ikke om jeg skal være flau eller anse det som sunn fornuft i en familie på fem mennesker med jevnlig, presserende behov?

Brunost, risgrøt, sjokolade eller dopapir; det er det samme, det. Poenget er jo at man er forberedt, ikke sant? OK, så er det kanskje grenser for hvor mye brunost vi trenger hvis verden kollapser, men spør meg hvor glad jeg var for å ha matboden full av hvetemel 12.mars 2020, du! Helt tilfeldigvis hadde vi akkurat fylt opp forrådet av både mel og dopapir da det over natta ikke lenger var å få tak i. Bleier, derimot? Men det er en annen historie.

Det er dumt alltid å ha skapene skrapt til en hver tid. Vi lever i en tid hvor det å leve fra hånd til munn er for normalt å regne, selv uten det økonomiske aspektet som avgjørende. Det er bare slik det har blitt, for alt er jo alltid tilgjengelig.

Bevisst forråd

Dermed kunne det fort gjort ha blitt lasagne til middag i går også, om jeg bare hadde vært ufornuftig nok til å sette meg i bilen og bruke en time av dagen på å få et salathode i hus. Akkurat det er jeg heldigvis altfor lat (og gjerrig) til. Det er forresten også en temmelig positiv bieffekt av å bo langt ute på landet. Vi gir aldri etter for spontane innfall av lyst. Til det er det altfor langt til nærmeste butikk.

Men så er det også noe med å bruke det man har. Nå i januar gjelder det særlig mat. Alt vi hamstret i desember fordi vi trodde det skulle bli slik eller fryktet at det skulle bli sånn. Du vet; for sikkerhets skyld.

Trenger jeg det virkelig? Det er noe å lure på i desember, men er absolutt overførbart til januar også!
Les mer HER

Det er viktig å ha et godt forråd, men vi må også ha et bevisst forråd. Hva mat gjelder, så er det jo i grunnen så enkelt som å spise det eldste først. Jeg vet at det er enklere sagt enn gjort, men rent teoretisk da, i alle fall. I sin alminnelighet, så må vi også ha et bevisst forhold til hva det er vi faktisk trenger. Hva har vi bruk for i vår hverdag slik den er? Eller også potensielt kan bli. Det er kanskje ikke så dumt å ha de fem ekstra kiloene med mel, et par lyspærer mer enn vi trenger, litt ekstra vaskemiddel og – greit da – en sjokolade på lur.

Fokus på forråd

I tiden framover har jeg lyst til her på Hverdagen på Fjellborg å ha litt ekstra fokus på dette med forråd. Ikke som noe sånn formanende, alarmist-greier, men heller som små tips og råd i hverdagen. Slik gjør vi det – og kanskje har dere noen tips og råd dere vil dele også. Det er også lov å komme med ønsker, dersom det er noe du lurer på.

Kanskje lurer du for eksempel på hva jeg alltid har i matboden?
Akkurat det har jeg svart på HER, men det kan jo være noe annet?

Ja, for dette med å ha et forråd er jo også en del av tankegangen i sjølbergerhverdagen. Det sier seg jo i grunnen nesten selv; sjølberget. Å være sjølberget er ikke synonymt med å dyrke alt selv, både av det man skal spise og ha på kroppen. Det handler først og fremst om å klare seg selv. Jeg vil dessuten også si at det handler om å ha et bevisst forhold til hvordan man lever.

Og apropos bevisst, så er jeg nå om dagen spesielt bevisst all julematen på kjøla. Har du lyst på noen tips til middagslista nå i januar? Titt innom igjen i morra, da!