Tid for bær

Juli er godt i gang, og nå er det tid for bær. Dermed er det også tiden for årets hyggeligste jobb, etter min mening. Men, vanskelige valg må tas!

Bærplukkergen

Vi har hatt bær i frukthagen like lenge som vi har bodd på Fjellborg. Bringebærfeltet vårt er bare en videreutvikling av det som allerede stod her da vi overtok etter bestemor og bestefar. Jeg kommer fra en familie hvor bær har vært viktig, og når én i hver generasjon har fått gleden av å bære dette bærplukkergenet, så har jeg jammen hatt flaks med at jeg fikk det genet i mitt ledd.

Du vet forresten kanskje ikke hva et bærplukkergen er for noe? Det er det man er bærer av når man er glad i å plukke bær. Noen finner det dørgende kjedelig, mens vi som har bærplukkergenet, syns det er en trivelig aktivitet.

Derfor gleder jeg meg også veldig over at det nå er tid for bær. Da jeg gikk kveldsrunden i kveld, innså jeg at plukkingen ikke lenger er noe å utsette. Nå er tiden moden, like så vel som bærene.

Tid for bær

Det aller første jeg bør ta meg av, er jordbærene. De er faktisk i ferd med å bli overmodne, og jeg har bitt meg merke i at de tre frittgående hønene våre også har oppdaget dem. Prioritet nummer én er å høste nok til julaftensdesserten, som består av riskrem og jodbærdsaus. Blir det noe til overs, går det nok aller helst rett i stryta på den som kommer først til kjøkkenhagen.

Dernest står bringebærene for tur. Det er imidlertid en plukkejobb som strekker litt lenger ut i tid. Fra de første bærene er modne og til de siste er plukket av buskene, kan det gå nærmere en måned.

Jeg pleier å gå en runde i bringebærfeltet annen hver kveld. Det er som regel tilstrekkelig for å holde tritt med modningen, samtidig som at marken ikke rekker å forsyne seg. For bærenes skyld er det heldigvis meldt tørt en stund framover; de holder seg gjerne bedre da.

Å plukke bringebær, er kan hende årets triveligste sommerjobb.
Les mer HER

Når det er tid for bær, er det også på høy tid å finne ut av hva vi skal gjøre med alle bærene. Akkurat når det kommer til bringebærene har jeg ikke riktig bestemt meg enda. Vi har fortsatt mye syltetøy igjen fra i fjor. Jeg funderer litt på å slenge alt jeg plukker rett i fryseren og så lage saft av hele slanten når sesongen er over og alt er høstet. Samtidig er det jo så mye annet godt å lage av bringebær også, så vi får se. En hel del går nok til mellommåltider og kos også.

Høysesong

Da er det lettere med ripsen. Den er absolutt spiseklar, så vi har allerede forsynt oss med noen rakler. Jeg har imidlertid ikke planer om å spise tom busken. Med ripsen gjør jeg som jeg gjør hvert år: Putter den i saftekjelen.

Ripssaft er og blir den store saftfavoritten her, og vi går tom hvert eneste år. Og vel er det tid for bær, men det er ikke tiden for safting riktig enda. Ripsene skal få bli enda litt mer modne før jeg høster dem og lager saft. Det er nemlig slik med bærene at jo mer modne de er, jo mindre pektin har de. Jo mindre pektin, jo mer saft får vi ut av dem. Hadde jeg derimot skullet lage gelé, så burde jeg plukket dem nå.

Pektin eller ei, så er vi nå på vei inn i høysesongen for bær. Både i hagen, i skauen – og her på bloggen. Du har kanskje fått med deg at jeg har både en safteskole og en sylteskole liggende tilgjengelig for deg som har lyst til å lage saft og syltetøy selv? Det er nemlig ikke så vanskelig som man kanskje skulle tro.

Ja, og med det sagt, så tror jeg jammen min sann at jeg skal smette inn på kjøkkenet og hente meg en liten skål og plukke inn litt kveldskos. For uansett hvor mye godt man kan lage av saft og syltetøy, marmelader, kaker og geleer, så er det ingenting som smaker så godt som bær – akkurat som de er. Og nå er det endelig tid for bær, så da gjelder det å passe på!