Over en kaffitår

Over en kaffitår får man tenkt og planlagt så mangt. Tatt avgjørelser på hva man skal og ikke skal. I dag bestemte først og fremst været.

Over en kaffitår

Da jeg satte meg ned for å skrive dagens blogginnlegg hadde jeg egentlig noe helt annet i tankene, men så ombestemte jeg meg i siste liten. Det har vært mange prosjekter og mye sjølberging i det siste; la oss heller ta en liten prat om alt og ingenting over en kaffitår. Noen enkle hverdagsbetraktninger, rett og slett.

Akkurat slik har dagen vært på Fjellborg i dag også. Litt sånn over en kaffitår, liksom.

Egentlig hadde jeg tenkt meg ut i drivhuset i dag for å holde på, men da frokosten var spist og ungene sendt avgårde til skolebussen, var det absolutt ingenting som dro meg ut av huset. Ikke tre varmegrader, ikke gråværet og heller ikke det lette laget av yr i lufta. Én dag fra eller til, ville det spille en rolle?

Aldri så galt

Jeg drøyde avgjørelsen om hvorvidt jeg skulle gå ut med tre kapitler i Legenden om Narnia. Jeg er i den aller, aller siste boka av sju nå, og slites mellom sorgen over snart å måtte forlate Narnia og gleden over snart å kunne reise til et nytt eventyr mellom to permer.

Da klokka dro seg mot ni syns jeg likevel at jeg måtte ta en bestemmelse over dagen. Jeg tuslet bort til kaffemaskinen og unnet meg én siste kopp før jeg satte i gang med noe. Så fikk jeg tenke over hva noe skulle være over en kaffitår.

Fortsatt fristet det ikke så mye å gå ut, og før jeg visste ordet av det hadde jeg funnet fram den vesle posen med garn til hosebånd. I går var det to måneder igjen til 17. mai, og det har jeg bestemt meg for at skal være siste frist for å få disse hosebåndene til veslekælls bunad ferdig. Da er det også på høy tid å begynne! Med noe jeg aldri har gjort før.

Litt innevær er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Øvelse gjør mester

Skal jeg være helt ærlig, så har jeg knytt minst like mye opp som jeg har knytt sammen, men øvelse gjør mester. Det er i alle fall det jeg har tenkt og trøstet meg med. To hosebånd med liksom to halvsider på hvert og to uker på hver halvside; det burde jo være god tid selv for en nybegynner?

Planen er i alle fall lagt. Og selv om jeg har arbeidet like mye tilbake som framover i dag, så syns jeg fortsatt at det har vært noenlunde moro. Jeg tror det er fordi jeg kan få litt utløp for hangen til perfeksjon på et prosjekt som det er helt OK å hige etter perfeksjon på.

Ja, for noen ganger er det faktisk greit. Veldig ofte må godt nok være bra nok, for ellers kommer man ingen vei. Sjelden tjener det til noen hensikt å være bedre enn bra nok, og hverdagen tar som kjent sitt av tiden, den også. Men, når det kommer til deler til en bunad? Da syns jeg at jeg kan spandere perfeksjon. Så godt det går for en ufaglært med ru arbeidshender, selvsagt. Men, da må man også ha tålmodighet til å rette det som ikke er godt nok underveis. Selvsagt over en kaffitår for tålmodigheten og den klare tankens skyld.

Rolig ettermiddag – over en kaffitår

For øvrig har det vært en særdeles rolig dag her på Fjellborg. Kalenderen min har vært aldeles tom i dag. Det er første gang på aldri den tid, og det var sårt tiltrengt. Heller ikke ungene har hatt noe på sin kalender i dag. Det har vært tid til å kjede seg litt, lek og hvile. (Alt etter hvem du spør.)

Det blir imidlertid med denne ene dagen. Som kjent satte jeg jo i gang et temmelig stort prosjekt tidligere i uka. Det fortsetter til helga, og i morra er det dessuten full rulle igjen. Fortrinnsvis på tunet her, men det må likevel gjøres. Om sola som er meldt dukker opp, så har jeg ingen unnskyldning selv om 17. mai er aldri så nærme. Det er også vårjevndøgn.

Ja, for vi skriver andre halvdel av mars. Det er på høy tid å krysse av de siste punktene på marsplanen jeg la for noen uker siden. Når april banker på døra er det andre planer som må settes ut i livet. Slik er sjølbergerhverdagen. Våren venter ikke.

Nysgjerrig på hva som står på marsplanen?
Du finner den HER

Men, morgendagen har nok med sine egne bekymringer, heter det jo. Resten av denne dagen skal jeg tilbringe i Narnia, bare veslebror er lagt. Fortrinnsvis over nok en kaffitår. Lade til morgendagens dont. Ikke at det skal så mye til forresten. Én innedag er mer enn nok. I morra vil jeg ut!