-
Gjødsel på pinne
Jeg er veldig glad i blomster. De skaper trivsel og glede i et hjem, og er liksom en selvfølgelighet i både vindusposter og på bordene rundt i huset. Det er imidlertid ikke en like selvfølgelighet at de stakkars blomstene har det så godt. Kjærlighet og gode forsetter til tross, så er jeg ikke spesielt begavet med grønne fingre. Helt vissent er det riktignok ikke, men gjennomsnittlig levealder for blomster på Fjellborg har nok gått betraktelig ned etter at bestemor flyttet ut, og jeg inn. For å si det sånn. Gjødsel. «Husk vann og gjødsel.» Når blomsterbutikkdamene har sagt slik, har jeg i grunnen gjort som barn og menn: Tatt i…
-
Mandag, død og forventninger
Så var vi i gang med en ny uke med nye muligheter. For noen innebærer det også et helt nytt år! Velsekæll gleder seg så veldig til i morgen at han er helt skjør, stakkar. Han har nemlig bursdag i morgen, og blir fem år. Det er ganske mye, det! I går var det tid for første runde med feiring, og vi hadde bål og ballonger i gapahuken. Veslekæll fikk selv skrive gjesteliste, og på den stod det fire navn; de fire bestevennene fra den gamle barnehagen. De han har hatt hele livet, og som han er så heldig å fortsatt ha, selv om de fem nå er spredt i…
-
Dronningbarna mine
God tirsdagskveld, alle! Tirsdagskvelder syns jeg liksom det alltid har vært noe spesielt med, helt siden barndommen. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje var det fordi mamma var så flink til å gjøre noe ekstra ut av tirsdagskveldene. Nesten hver uke gjennom vinterhalvåret, var det nystekte rundstykker og kakao til kveldsmat på tirsdagene. Mammas ferske rundstykker med valmuefrø, smør som smeltet ned i bakverket og deilig jordbærsyltetøy på; jeg kan fortsatt kjenne smaken når jeg lukker øynene. Her er det verken nybakte rundstykker eller kakao i kveld. En kopp kaffe, bare, men det er ikke bare, bare det heller. Om ikke jeg kan glede meg over ferske rundstykker, har jeg…
-
Dronningfødsel og nerver
Jeg har alltid vært glad i blomster, men spesielt grønne fingre har jeg aldri hatt. De har liksom alltid vært litt gule og brune på tuppene. Selv en kaktus kan sees stedt til hvile her på Fjellborg om husmora har hovedansvaret. Julestjerner har jeg, av en eller annen grunn, ganske godt anlegg for, men utover det er det drop dead for det meste med jord og røtter som kommer i hus her. Derfor har jeg også alltid tenkte at pelargonier ligger langt over mitt nivå, og mine evner. Med lengsel i blikket, har jeg sett etter dem i hyggelige kjøkkenvinduer og på hagesenteret, men jeg har liksom tenkt at avstandsforelskelsen…
