Fårikål og veltrente trær

I dag kjennes det ut som om vinden river gjennom marg og ben her vi bor. Enda gradestokken viser godt over tyve grader inne, har det vært fristende å legge i ovnen opptil flere ganger i dag, for det er ordentlig huskaldt, men jeg har klart å la være.

Veslekæll var heller ikke særlig begeistret for vinden, som blåser med noe som minner om storm i kastene, da han skulle legge seg i kveld. Den bråker veldig, denne vinden, og huset knaker i sammenføyningene. Etter å ha snakket litt på sengekanten, ble vi imidlertid enige om at denne vinden egentlig var en bra ting; da fikk jo trærne trent! For akkurat som at vi mennesker blir sterke når vi sitter på romaskinen eller løfter tunge vekter, så blir trærne sterke når de må stå i mot vinden som gjør sitt beste for å blåse dem over ende. Ja, jo, han slo seg nå til ro med det. «Vi mennesker kan jo ta oss en løpetur når vi vil få sterke ben, men har du noen sinne sett et tre ta med seg røttene sine for å løpe en tur?» lurte jeg på. Veslekæll fniste litt, mens han konstaterte at nei, det hadde han ikke.

Jeg er ikke så fryktelig glad i denne sterke vinden selv, for den lager så voldsomt til leven når den holder på, men det hører jo liksom høsten til. Takknemligheten er ekstra stor, da, når vinden uler rundt hushjørnet, for at jeg har tak over hodet og et pledd å varme meg under. At jeg gjerne skulle hatt et hørselvern for å stenge lyden ute også, får jeg heller notere på kontoen for latskap at jeg ikke har gått til anskaffelse av i løpet av dagen.

Noe annet som også hører høsten til, er fårikål. Veslekæll lurte fælt på forleden dag, om ikke vi snart kunne ha fårikål til middag igjen. Da passet det bra at vi enda hadde litt fårikålkjøtt fra i fjor igjen i fryseren, som vi kunne ta opp og ha til middag. At det ble på selveste Fårikålens dag, var ren tilfeldighet. Men, åh! Det smakte himmelsk! Kjøttet var av ekte Tyinlam, og fra et lam som i hele fjor sommer fikk gå ute i fjellheimen ved Tyin og kose seg med friskt gress i enda friskere fjelluft. Sånt blir det god mat av! Vi bestilte et helt lam i fjor, og det har vi ikke angret på en eneste middag. Jeg vet at de nå er i gang med å ta opp bestillinger på årets lammekjøtt, så er du sulten på litt godt lammekjøtt fra høyfjellet, så syns jeg du skulle sikre deg et stykke. Her er vi allerede i gang med nedtellingen til årets pinnekjøttmiddag. Tennene løper i vann bare ved tanken, og det midt i fårikålsesongen!

Vel. Dagens fårikålmiddag er fortært, morgendagens matpakke smurt, veslebonden og velsekæll er i seng, og snart kommer husbonden hjem også. Han har vært og hentet et nytt skjær til traktoren, så er vi forberedte for snøen som vel dukker opp før eller siden også. Jeg er ferdig med mine arbeidsoppgaver for dagen, og nå gjenstår det egentlig bare å finne roen før man går til sengs om noen timer. Når vi våkner i morgen, er det til septembers siste dag for denne gang, og det er bare å innse at høsten har kommet for alvor. Vi blogges igjen da. På gjensyn så lenge!

For ordens skyld: Linken til Tyinlam er verken sponset eller et samarbeid. Det er rett og slett bare en stor applaus til «grepa gøtt kjøt», og et stort heiarop på naturlig, norskprodusert mat fordi jeg syns de fortjener det!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?