Hverdagsbetraktninger

Søndag på Fjellborg

Jommen sa jeg hviledag og helligholdelse! Jeg har lest mitt Bibelord for dagen, men det er vel så å si det eneste som har hatt med søndag å gjøre også, som har blitt gjort.

Det har blitt en sånn «skal bare»-dag. Jeg «skal bare» koke ferdig ripssafta. Jeg «skal bare» vaske litt klær. Jeg «skal bare» rydde litt i gangen. Jeg «skal bare» vaske egg. Jeg «skal bare» vaske enda noen klær. Med unntak av ripssafta, har ingenting vært planlagt, men jeg har liksom gått fra rom til rom i løpet av dagen, og tatt med meg det som har møtt meg på veien.

Ja, for det er ikke til å komme fra at når arbeidet for det meste befinner seg utendørs, slik som det har vært den siste uken med høsting av både det ene og det andre, så går det på bekostning av arbeidet innendørs. Jeg er absolutt ikke enig i måten det fungerer på, men det er visst likevel fint lite jeg kan gjøre med det; klesvask produseres uansett hvor jeg måtte ha hovedkontor for dagen. Oppvaskmaskinen ruller og går, samme hva. Småsten følger med bare føtter fra uteplassen og inn i huset, selv om vi er mest ute. Også er det jo ikke til å komme fra, da, at safting og sylting gir litt ekstra trykk på et fra før av temmelig lite kjøkken.

I dag har jeg dermed fått unna mye av det som bare har blitt liggende på vent, eller i beste fall fått brannslukking tidligere i uka, og det føles i grunnen godt. Å kunne starte morgendagen, mandagen, og uka med blanke ark, liksom. Ikke dra med seg denne ukas rot inn i den neste; det gjør bare arbeidet kjedelig og tungvint. Da var det verdt litt arbeide på søndagen. Jeg har dessuten fått mye tid til ungene innimellom husarbeidet, så alt i alt har det i grunnen vært en fin søndag.

I morgen blir det imidlertid ikke så mye arbeide gjort her på Fjellborg. Da er det nemlig veslekælls tur til å dra på storbyferie til tante i Oslo. Som han gleder seg! Vi drar innover i morgen tidlig etter frokost, etter å ha levert lillebror litt lenger oppi bygda her. Jeg regner med at vi får en fin tur innover til hovedstaden, veslekællen og jeg, med Børudgjengen og Kaptein Sabeltann på full guffe om hverandre. Jeg teller litt på knappene også, på hvorvidt jeg skal ta meg tid til en IKEA-tur eller ikke, når jeg først er forbi. Det er jo ikke det at jeg trenger noe, men… Det er IKEA, da? Og ingen andre her i huset liker å være på IKEA? Ikke jeg heller, egentlig, men litt gøy er det jo også, i hvertfall når ingen går i helene på en og klager over hvor kjedelig det er. Vi får se.

Nå har roen senket seg over Fjellborg. Veslebonden og veslekællen er i seng. Husbonden har akkurat sendt melding om at han er trygt fremme på Koppang, hvor han skal tilbringe de neste dagene. I grisefjøset er kveldsmaten servert, og hos damene på låven er lyset slukket. De tre marsvinjentene på pynten, smattet fornøyd på litt høy da jeg var ute. Jeg har planlagt å synke ned i godstolen med enerett på TV-kontrollen, og Nusse skal få komme inn og holde meg med selskap frem til jeg slukker og lukker her også for kvelden. Klar for en ny uke med nye og spennende utfordringer. Jeg håper den blir god for oss alle! Og til dere som lever i den villfarelsen om at vi her på Fjellborg bare lever av sunn husmannskost laget fra bunnen av, så avslutter jeg dagens oppdatering med et bilde av middagen vår:

Grandiosa latmannsmiddag

Den smakte fortreffelig, selv om vi fikk et lite overskudd av paprika nå som husbonden er bortreist. Veslekæll og jeg er nemlig enige om at slappstekt Grandis-paprika ikke er noe særlig å trakte etter, selv om vi mer enn gjerne knasker både gul og grønn og rød «afrika» når den er rå og kald.

Med ønske om en fortsatt fin søndagskveld fra oss på Fjellborg.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics