Hverdagen ønsker velkommen hjem

Vi hadde igjen omtrent tre kilometer av en tjuefem mil lang reise, da telefonen ringte i ettermiddag. «Heisann! Vi skulle gjerne hatt noen egg. Er dere hjemme?» «Gi oss fem minutter, så vi bare rekker å komme oss hjem fra ferie, så skal du få så mange egg du bare ønsker.»

Hverdagen står på trappa og venter når vi kommer hjem, og det er slettes ingenting som minner om late feriedager lenger, når vi parkerer bilen i gårdstunet her hjemme på Fjellborg etter fem timer i bil, og like mange dager på Sørlandet. Men, vet dere? Det gjør ingen verdens ting! Faktisk var det koselig å komme hjem til hyggelige folk som kom for å kjøpe egg. Når hverdagen er så hyggelig (sånn stort sett, hvertfall), så gjør det ingenting at den står på trappa og ønsker oss velkommen hjem.

Det var koselig å komme hjem til grisene som gryntet fornøyd da vi fikk se oss, hanen som gol, og Nusse som hadde vokst litt siden vi reiste, og ikke minst: Soodus! Soodus som møtte oss på trappa, frisk og rask. Det var vi veldig glade for å se, etter den runden han hadde forrige uke.

Det var også koselig å komme hjem til et rent og ryddig hjem, etter at jeg brukte litt tid på det før vi dro. Det hjalp betraktelig på humøret da skittentøysdunken gikk fra tom til full på fire og et halvt minutt, og bag etter bag ble båret inn i gangen og tømt fortløpende. Jeg var hard mot meg selv, og tillot ingen pauser før utpakkingen var unnagjort, og det er jeg jammen glad for. Å pakke ut etter en fin ferie er alltid like kjedelig, så det har det med å bli utsatt i det lengste hver eneste gang, men ikke denne gangen.

Det var dessuten veldig koselig å rusle ned i bringebærbuskene nå i kveld. Bestefar, assisterende liksom-bonde mens vi var avgårde, kunne rapportere om fem kilo på torsdag, og jammen kunne ikke jeg notere den samme mengden i boka mi i dag. Det er så masse bringebær i år, at jeg kan knapt huske å ha sett maken noen gang.

I tillegg til en mengder av skittentøy, fire trøtte folk og full minnebrikke, har vi også med oss mange gode minner hjem fra ferie. Minner om late dager, is, utflukter, sene kvelder, god mat, kaffe og vafler og en hel masse som vi skal leve på utover sensommeren og høsten. Når jeg bare får unna litt klesvask, skal jeg dele noen minner fra turen med dere også, men aller først skal jeg synke ned i en stol og nyte lyden av unger som kom seg i seng til folkelig tid for første gang siden mandag. Det var minst like godt for mor som for barna selv.

Ha en fin lørdagskveld – vi blogges!