Hjemmelaget saft,  Husmorhverdag,  Hverdagsbetraktninger,  Sjølberging,  Sommer på Fjellborg

Sareptas krukke

I dag tidlig var det tungt å komme i gang med arbeidet. Jeg vet ikke hvorfor, men det er litt sånn at når jeg har noe som synes som all verdens tid til å gjøre noe, så får jeg liksom ikke gjort noe som helst. Og det var jo ikke akkurat det at det manglet på noe å gjøre…

Rips Fjellborg

Etter å ha tatt fôringsrunden ute, og sørget for at alle hadde fått sitt av kos og mat, gikk jeg de tunge skrittene ned til ripsbusken under kjøkkenvinduet her. Det er ikke akkurat det at jeg ikke liker å plukke ripsene, for det er en lettgjort jobb dét, det er bare det at det er ingen jobb som er fort gjort. I år har ripsbusken fremstått som den reneste Sareptas krukke, og jeg har flere ganger oppriktig betvilt hvorvidt busken noen sinne ville komme til å bli tom.

Rips Fjellborg

Tidligere år har jeg brukt omtrent åtte timer på å tømme ripsbusken. I år kom jeg ut av tellinga etter seks, og da var jeg på langt nær halvveis. Raklene har hengt så tett at det er helt utrolig at de har klart å klamre seg fast til grenen de har hengt på, uten å miste fotfestet. Jeg har altså aldri sett på maken!

Rips Fjellborg

Time etter time, spann etter spann. Tommelfingeren og pekefingeren er helt såre etter å ha knepet av flere tusen rakler med store, saftige, røde rips. Men! Nå er busken tom! Hver eneste gren på den gedigne saken er finkjemmet og tømt, og nå er det ikke et eneste ripsbær igjen. På kokeplata står saftkokeren og putrer, og jeg venter i spenning på å se hvor mange liter med råsaft det blir ut av årets avling. I fjor viser notatene mine at vi fikk 10,75 liter med råsaft. Så langt i år har vi fått 8,5, og det er på langt nær alt. Det er fint, det, for ripssaft er en god favoritt til middagsmaten her på Fjellborg, og godt og leskende på en varm sommerdag.

Rips Fjellborg

Nå går denne sommerdagen mot slutten. Saftkokeren skal riktignok få putre noen timer til, men dyrene skal snart få kveldsmaten sin. Jeg skal ta en liten runde i frukthagen og se hvordan det står til med modningen av plommene. Det foreligger et ønske om plommesyltetøy i år, og da må de tas før de er overmodne. Jeg vet at noen av dem er på nippet. Deretter blir det nok å klappe seg selv på skulderen og være fornøyd med egen innsats. For, til tross for en sirupsseig start, så kom jeg jo i mål med noe i dag, og det er mer enn ingenting.

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics