En vanlig dag i sjølbergerhverdagen

En vanlig dag i sjølbergerhverdagen er fylt av rutine, men også mange forskjellige oppgaver fra dag til dag. I dette innlegget får du et lite innblikk.

Hjem, kjære hjem

I helga var jeg på et stort korarrangement på Fornebu og bodde på hotell der. Gospelfesten var inspirerende og morsom. Hotellrommet var fint og maten god. Alt var i grunnen såre vel, men det var ikke hjemme. Kan hende er det alderen? Eller også en kombinasjon av alt i livet? Uansett setter jeg mer og mer pris på hjemmets lune favn og ro.

Det er fint å få sove på hotell; komme til ferdigdekket bord og ikke ha ansvar for annet enn å innfinne seg på riktig sted til rette tid. Slike avbrekk er tidvis både sunne og helt sikkert også fornuftige. Likevel tar jeg meg raskt i å savne rutinene hjemme. En vanlig dag i sjølbergerhverdagen, rett og slett.

Men, hvordan er en slik vanlig dag, da? Det har jeg kanskje ikke skrevet så mye om, selv om jeg har tatt for meg mange deler av den opp gjennom årene likevel. Det tenkte jeg å gjøre noe med nå, vel hjemme igjen, blant trær og høner og spirer og hjemmelaget syltetøy på brødskiva.

En vanlig dag i sjølbergerhverdagen varierer

Først og fremst: En vanlig dag i sjølbergerhverdagen varierer. Ingen dag er den andre lik, og nettopp derfor elsker jeg sjølbergingshverdagen. Det blir aldri kjedelig.

Arbeidsoppgavene varierer med de skiftende årstidene, endringer i vær og vind. Den styres av hva som er gjort tidligere og hva som ligger lenger fram.

Nå har vi jo akkurat lagt bak oss en lang vinter. Da består en vanlig dag i sjølbergerhverdagen for en stor del av å innearbeid. Om vinteren tar jeg for meg ødelagt tøy og annet som trenger reparasjon. Jeg har mer tid til håndarbeid, og ofte bruker jeg også tid på å tilegne meg kunnskap som jeg ønsker å ha foran en ny sesong, være seg innen birøkt, ulike vekster eller annet som måtte fenge. Også spiser vi maten vi skaffet til veie sesongen i forveien, selvsagt.

Å spise framfor å spare er en kunst.

Les mer HER

Det er alltid noe å ta seg til, og etter hvert som kulda slipper taket og dagene blir lengre, fylles også dagene av mer og mer aktivitet.

Sjølbergerhverdagen om våren

Nå er det tidlig vår. Det bærer også aktivitetsnivået preg av. På denne tiden av året ser en vanlig dag i sjølbergerhverdagen min omtrent slik ut her hos oss:

Vi står opp. Nå om dagen går det lekende lett, for ute er det allerede lyst når klokka ringer. Etter frokost og andre morgenrutiner, sendes ungene til skole og barnehage. Når alle er der de skal være, bruker jeg gjerne en times tid på husarbeid inne; tømme oppvaskmaskinen, vaske klær, rydde, betale regninger eller hva som enn trengs.

I nidraget begynner gjerne sola å varme litt, om den er framme. Da kler jeg på meg og går ut. Om ikke noen annen har kommet på tanken tidligere på dagen, på sin ferd forbi, slipper jeg ut Brahma-hønene og endene. De står gjerne så tett på døra i lengsel etter friluft at de liksom velter ut når jeg åpner den. Jeg gir dem frokost i form av kraftfôr. De kaster seg over det før de gyver løs på alt annet som måtte fange deres interesse rundt omkring på tunet.

Siden er det damene på låven sin tur. De får påfyll av fôr og vann, og jeg plukker med meg eggene. Deretter er det kattens tur til frokost. De kommer gjerne løpende når jeg er ute, med halen rett til værs og en hel masse på hjertet. Jeg må balansere eggene godt for ikke å miste dem etter som kattene flyr ut og inn mellom bena på meg på veien tilbake til huset. Endelig inne og mat i skåla!

I drivhuset

Når kattene har fått sitt, kan jeg legge eggene kaldt til lagring. Så er det ofte å kle på seg og gå ut igjen. Selv om det er vår, har jeg fortsatt som en fast rutine å gå en tur hver dag. Jeg prøver å få det til rett før lunsj, for da kan jeg kombinere hvile etter tur med lunsj, så slår jeg liksom to fluer i én smekk om jeg ikke rett og slett tar med meg matpakke og spiser utendørs.

Å være i bevegelse er rett og slett helt nødvendig for meg for å klare sjølbergerhverdagen.

Les mer HER

Nå i mars innebærer gjerne en vanlig dag i sjølbergerhverdagen at jeg etter lunsj tar en tur ned til drivhuset. Det er stadig noe som skal sås om dagen, og jeg putler litt med jord og frø mens jeg nyter deilig vårvarme, magasinert i drivhuset.

Ofte får jeg selskap av ei nysgjerrig høne også, som står på trappa og titter inn og lurer på hva jeg driver med. Eller er det kan hende heller et spørsmål om hun kan ha gått glipp av en godbit der inne?

En vanlig dag i sjølbergerhverdagen går fort

En vanlig dag i sjølbergerhverdagen går like fort som en hvilken som helst annens dag. Vipps, så er plutselig barnas skoledag over, og jeg ser dem komme gående oppover skauveien der skolebussen har sluppet dem av. Da hender det vi tar en matbit sammen.

Mens de gjør lekser, passer jeg på å gjøre ferdig det jeg har brukt formiddagen på, dersom noe står halvgjort.

Så er det tid for å lage middag. Veldig ofte har jeg vært i fryseboksen på morgenkvisten og hentet opp litt kjøtt fra egne griser, for det er nesten hver eneste dag minst én ureist ingrediens i middagsmaten vår. Som regel flere også.

Når middagen er ferdig, kommer husbonden og veslebror hjem også. Så sant det lar seg gjøre, av hensyn til husbondens arbeidshverdag, så spiser vi middag sammen. Hører hvordan dagen for hver enkelt har vært, diskuterer nyheter vi er nysgjerrige på, planlegger resten av ettermiddagen eller hva enn vi har på hjertet. Middagen er alltid koselig.

Dagen er over

Som sagt, så går en vanlig dag i sjølbergerhverdagen like fort som en hvilken som helst annens dag. Så tidlig som det er på våren ennå, har vi fortsatt vinterrutinen etter middag. Det er sjelden så varmt i været at det frister særlig å være ute til langt utover kvelden ennå.

Derfor innebærer gjerne tiden etter middag en liten økt med husarbeid for min del mens husbonden er tilbake på jobb og ungene leker. Ofte er det også nå jeg passer på å vanne de plantene jeg har stående til forkultivering i kjøkkenvinduet som får mest lys. Nå har nemlig sola forsvunnet fra denne siden av huset, og jorda holder lenge på fuktigheten uten at den fordamper for raskt. Også ute, i sommerhalvåret, er det kveldsvanning som gjelder når sola varmer. Jeg følger samme prinsipp inne om våren.

Når klokka nærmer seg 17.30 kommer gjerne veslebror inn på kjøkkenet og lurer på om det snart er Fantorangen-tid, og det er det jo. Dermed kryper vi opp i sofakroken, han og jeg, og gjerne veslebonden også. Fantorangen og Barne-TV er et fast punkt på dagsplanen som jeg setter stor pris på. Da slapper vi av, både ungene og jeg.

Dernest er det kveldsmat og leggetid for hver i tur og orden. Kan noe forberedes til dagen etter, gjør vi det. Om ingen andre har et ærend ut, kler jeg på meg igjen og går ut for å lokke inn Brahma-hønene og endene. Som regel er det en smal sak, for de trekker inn når mørket faller på.

Siste post på programmet, en vanlig dag i sjølbergerhverdagen, er å hvile. Roe helt ned etter dagen. Jeg gjør det best med en kaffitår til min egen kveldsmat og en god bok. Jeg er ikke så glad i å se på TV, og leser heller.

Jevnt og trutt

En vanlig dag i sjølbergerhverdagen nå på våren er, som du skjønner, fortsatt forholdsvis rolig. Ennå har det ikke begynt å hope seg opp, men vi kommer tidsnok dit at døgnet ikke oppleves langt nok. Rett over påske, så er vi der, tenker jeg.

Når hagen har tørket opp tilstrekkelig til at jeg kan rake. Frukttrærne skal beskjæres så fort jeg har tid (og det har jeg ikke denne uka, med et bursdagsbarn i hus), og så er det å klargjøre for en ny sesong med gris. Vårarbeidet i drivhuset, harving av potetjordet og stell av bærbusker.

Jo lengre dagene blir, jo mer av dem tilbringes ute. For hver dag som går, nå, så legger vi flere og flere av vinterrutinene fra oss for noen måneder. Jeg flytter fokuset ut, og en stadig større del av sjølbergerhverdagen går til nettopp sjølbergingen. Akkurat nå er det kanskje mest en 30/70-fordeling hvor brorparten går til andre, hverdagslige sysler.

Tempoet er fortsatt litt seigt, liksom, men det økes. Jevnt og trutt. Og jevnt og trutt er også nøkkelordene for å holde ut den fine sesongen som ligger foran oss nå. Et jevnt tempo, arbeid jevnt og trutt, så kommer man seg stadig framover. Til slutt kommer man i mål igjen, og har matboden og fryseboksen fylt av mat igjen, for en ny vintersesong. Grunnlaget legges nå.

Og – i morgen er en ny dag igjen, med nye arbeidsoppgaver å ta seg til.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg