-
Hverdagen: Hvitveis, vill og vågal
Ah! For en dag det har vært i dag! Vår, vår, strålende vår! Det var rett og slett en skikkelig nedtur å måtte gå inn i dag, men hverdagen kan liksom ikke stoppe opp selv om sola skinner heller. Det får holde med at vi er så fullstendig ute av kontroll, at vi tenner bål midt på en tirsdag formiddag, bare for å grille pølser til lunsj! Noe så vanvittig unødvendig, men likevel noe så vanvittig godt. Bare fordi vi kunne, liksom. Forresten, så er det vel ikke unødvendig og kose seg litt nå og da, heller? De før omtalte (svært så omtalte også, faktisk) løvhaugene har omsider kommet seg…
-
Nytt hus
Veslekæll lurte fælt på om ikke vi kunne vise frem det nye huset til fuglene i dag, og det er klart vi kan det! Dere kan tro vi var spent, da veslekæll noen dager før jul kom drassende på en stor gave! «Til mamma og pappa og litt til meg selv,» stod det på pakkelappen. Vi var fryktelig spente da vi på julekvelden endelig fikk åpne presangen, og inni lå det en flott fuglekasse! Veslekæll hadde laget den selv, med litt hjelp fra farfar, og vi har fått en grundig innføring i hva som skulle til for at fuglene skulle få seg nytt hus: «Da trengte vi plankær, og spiiiker,…
-
Ta på solbriller…
… for her kommer årets første shortsbilde! Enda det har vært overskyet her store deler av dagen, har det vært god temperatur, og da jeg skulle rake i frukthagen (nei, vi er fortsatt ikke ferdige!) i formiddag, ble det rett og slett for fristende å finne frem shortsen. Med fleecegenser over, ble det så bra, så! Ja, hvis vi ser bort fra de blendahvite bena mine da. Men, det kommer vel sol snart også… Egentlig har det vært en møkkadag fra begynnelse til slutt i dag, med plunder og heft fra før klokka var sju. Det har vært trøtte unger, trøtte voksne, kortsluttede vindusviskere (!), bil på verksted, manglende deler,…
-
Storrengjøring med barn i bur
I går hadde vi storrengjøring på Fjellborg. Ja, hos de to- og firbente, altså. Grisebingen skulle vi jo tatt allerede i høst, men frost og prolapser kom i rekke og rad, så den ble stående helt til i går. Da var frosten for lengst borte, og prolapsen var samarbeidsvillig, så nå er det så rent og pent der – klart til å ta i mot nye griser om en liten stund. Uteburene til vaktlene fikk også en runde med feiekosten, og ny møle, og vaktlene fikk flytte ut etter en lang vinter på «låven». Nå kan forsåvidt vaktler bo ute vinterstid også, de altså, men siden vi ikke hadde noen god…
-
Kjære lille bustehode
I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg… Kjære lille bustehode! Vet du, hvilke følelser du alltid henter frem i meg? Kjenner du til alt som velter frem i meg, i det jeg øyner deg? Venter du? Slik som meg? Vet du, at jeg venter på deg? Måneder. Uker.…
-
En overdose søthet
Er dere klare for en liten overdose søthet? For sjekk disse små, gule dunballene, da! Natt til lørdag klekket de første små. Ni små kyllinger, av tretten egg. Én hadde ikke nok krefter til å komme seg hele veien ut, og døde underveis. Tre døde før klekking. Ja, og én døde i går ettermiddag. Til tross for litt ekstra stell og sukkervann, var den ikke sterk nok. Trist, men noe vi desverre bare må regne med. Survival of the fittest. Enkelt og brutalt. De åtte andre løper rundt i et bur på kjøkkenet. Allerede syns vi de har vokst, og etter at de har fått være med veslekællen i barnehagen på…
-
Regnvåt topptur og ureist mat
Første påskedag er en dag med lange tradisjoner i den lille bygda vår. Da er det valfart til bygdas høyeste topp, hele 176 meter over havet, hvor stort og smått samles for en kaffekopp, en pølsesnabb og hyggelig prat. Det er i alle fall slik det bruker å være. I år var veslebonden og jeg alene på toppen, midt i beste pølsetid. Vi lar oss ikke stoppe av «litt» regn og vind når det er over hundre år gamle tradisjoner som skal holdes i hevd, og kom veslebonden seg til topps i en alder av fem uker, så kom han seg til topps i litt regn også. På mammas rygg.…
-
«Har han kommet ennå?»
Veslekæll har vært i bursdag i dag, og på vei hjem måtte vi bare ringe pappa for å spørre: «Har påskeharen vært på besøk ennå?» Pappa var ikke helt sikker, men så var han jo heller ikke hjemme; han var ute og kjørte traktor med veslebonden. Det var så vidt vi rakk å stanse bilen, før veslekællen spant ut. I døra møtte han pappa. «Har påskeharen vært på besøk ennå?» Nei, det visste ikke pappa noe om. «Hvor skal du?» ville veslekæll vite. «Hva er den store esken der?» «Søppel,» svarte pappa. Vi måtte hjelpe lillebror på med jakke og støvler, og i det alle hadde på seg nok tøy…
-
Vi teller i spenning
I dag har vi vært mange turer ut på badet, må dere tro! Det startet i morges da vi stod opp, og hørte at det pep fra rugemaskinen. De første kyllingene var kommet seg gjennom til luftlomma! Tre timer senere var det så vidt begynt å slå sprekker i noen av eggene. Et bitte lite kakk. Tre små kyllinger, på vei ut i verden. Enda et par timer senere talte vi fire egg med et lite hull i. Like etter var det fem. Tre brune og to hvite. «Mamma? Trur du kyllingene har kommet når vi kommer hjem?» Veslekæll var veldig nysgjerrig, og var mer stolt en Alfons Olsson selv, da han…
-
Kråkedagen
Ja, eller skjærtorsdag, som dagen kanskje er bedre kjent som. Det er ikke bare, bare å være fire år og holde styr på alle helligdagene. Vi har det i alle fall på det rene at Jesus spiste mat sammen med vennene sine i dag. Selv om det er vår og mange punkter på gjøremålslita, så forsøker vi å holde helligdagene som hviledager her på Fjellborg. I alle fall noenlunde. Det hender det syndes litt enkelte søndager, men de største oppgavene får vente nå i påska. Småguttene har dratt avgårde på overnattingsbesøk til The Beppes, og husbonden og jeg har sunket sammen i hver vår stol foran TV. Det var det som…
