Kjære lille bustehode
I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg…
Kjære lille bustehode!
Vet du,
hvilke følelser du alltid
henter frem i meg?
Kjenner du til alt som velter frem i meg,
i det jeg øyner deg?
Venter du?
Slik som meg?
Vet du,
at jeg venter på deg?
Måneder.
Uker.
Dager.
Så,
plutselig.
Du finner det; alt på én gang.
Kriblingen! Gleden! Smilet!
Alt så ekte.
Forventning! Drømmer! Håp!
Alt så inderlig.
Så mye,
bare på grunn av deg.
Vet du det,
lille bustehode?
Der du står,
så pjusket.
Beskjeden.
Der du står,
og fyller våren
min med håp
og lettelse.
Takk, lille bustehode.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?






2 Comments
Malin
Du er så flink til å skrive 🙂
Husmora
Tusen takk, Malin <3