Kjære lille bustehode
I går kveld, på vei hjem fra bedehuset, fant veslebonden og jeg årets første hestehov. Leggetid nærmet seg fort, men vi tok oss likevel tid til en svingom ned i grøftekanten. Åh! Den følelsen, når man finner årets første, lille bustehode – den er verdt noen minutter for sent i seng. Noen avstikkere må man ta her i livet. På veien fra grøftekanten, og hjem til Fjellborg, slo det meg…
Kjære lille bustehode!
Vet du,
hvilke følelser du alltid
henter frem i meg?
Kjenner du til alt som velter frem i meg,
i det jeg øyner deg?
Venter du?
Slik som meg?
Vet du,
at jeg venter på deg?
Måneder.
Uker.
Dager.
Så,
plutselig.
Du finner det; alt på én gang.
Kriblingen! Gleden! Smilet!
Alt så ekte.
Forventning! Drømmer! Håp!
Alt så inderlig.
Så mye,
bare på grunn av deg.
Vet du det,
lille bustehode?
Der du står,
så pjusket.
Beskjeden.
Der du står,
og fyller våren
min med håp
og lettelse.
Takk, lille bustehode.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
2 Comments
Malin
Du er så flink til å skrive 🙂
Husmora
Tusen takk, Malin <3