Godfølelsen har returnert

Hverdagen er tilbake og godfølelsen har returnert. Etter en kaotisk avslutning på sommerferien, var dagen i dag akkurat det jeg har lengtet etter!

Når hanen galer

Klokka viste 05.28 da jeg våknet i morges av en ukjent lyd. Aller først trodde jeg det var en av ungene som gråt, men da lyden gjentok seg, hørte jeg hva det var: Hanen! Jeg skal fortelle mer siden, men de mannlige påskekyllingene våre har kommet i stemmeskiftet og har begynt å gale.

Enda var det en stund igjen til klokka skulle ringe, men enda så mange ganger jeg turnet rundt og talte sauer, var og ble jeg lys våken. Jeg regnet meg fram til at klokka var bare knapt fem i London; enda godt jeg var i Norge, i det minste. Jeg stod opp og fikk dagen i gang.

For ikke å komme helt ut av måltidsrytmen, tok jeg mine sedvanlige tjue minutter med morgenrydding før frokost. Jeg tømte oppvaskmaskinen, redde senga og fikk litt småtterier unna før jeg gikk opp trappa og vekket veslebror. Så kunne jeg omsider smøre mine to knekkebrød og fylle kaffekoppen. Jeg kjente det med én gang: Godfølelsen har returnert!

Hverdagsmennesker

Jeg skiller meg neppe så mye ut fra andre mennesker: Helga kommer alltid som en befrielse og ferier er topp. Likevel er det noe med hverdagene, altså. De gjør for så vidt helgene verdt å glede seg til og ferien tiltrengt, men ikke på en slik måte at de er uutholdelige. Fridagene er mer bare behøvelig krydder. Nei, når jeg liker hverdagen så godt, er det for at den følger faste rammer.

De siste to, tre ukene av sommerferien var i år ingenting annet enn et kaos av logistikk. Jeg ville absolutt at ferien skulle vare lenger, men ville like absolutt ha litt mer forutsigbarhet når kabalen med fem kortstokker skulle legges. Det får jeg i hverdagen, og nå er den her!

For de aller fleste med skoleunger kom jo hverdagen allerede forrige uke, men vi kom liksom litt forsinket i gang i år. London er kan hende hverdagen for veslekællen vår, men er det på ingen måte for oss som fulgte ham dit for første skoledag på en ny skole i et nytt land.

Veslekæll har flyttet til London for å gå på skole.
Les mer HER

Godfølelsen har returnert

Å stå opp, spise frokost, sende unger til skolebussen, ta en treningsøkt, og deretter komme i gang med dagens mange gjøremål; det var akkurat det som skulle til for at skuldrene mine skulle senke seg. Innen lunsj i dag, som bestod av den gode, gamle havregrøten, var jeg ikke et øyeblikk i tvil: Godfølelsen har returnert!

Det er en følelse som innebærer å være noenlunde à jour med det jeg skal ha gjort. At klær vaskes når de skal og at vi vet hva vi skal ha til middag både i dag og i morgen og resten av uka. Godfølelsen er den som kryper gjennom kroppen når jeg kjenner at energien strekker til. Når ikke det er for mange andre distraksjoner som forsyner seg.

Etter en slik dag gleder jeg meg litt ekstra til å deise ned i sofaen nå i kveld. Det er akkurat som om det er litt mer fortjent. Yte, så nyte. Ja, nå har vi jo ferie etter samme prinsipp, men åtte uker er lenge. Nå føltes det godt å returnere til normalen. Den normalen som vi følger de aller fleste dagene i året.

Og, med godfølelsen i kroppen og mandagen unnagjort, så tror jeg like så godt at vi erklærer høstsemesteret på Hverdagen på Fjellborg for åpent. Henger du med på alt høsten har å by av stort og smått her på gården som ikke er en gård? Jeg tenkte vi skulle begynne allerede i morra, med en tur i drivhuset.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg