Er det i år du skal dyrke mat selv?

Er det i år du skal forfølge drømmen og dyrke mat selv? I dette innlegget får du noen konkrete forslag for å komme i gang!

Hvor skal du begynne?

Vi lever i en verden som blir stadig mer travel. Ikke minst en verden som fjerner seg mer og mer fra det som for mennesket kan regnes som et naturlig habitat. Uten å pløye for dypt i den materien, så er det helt tydelig at flere og flere ønsker seg tilbake til røttene. Til et enklere liv, gjerne utenfor bykjernen.

At det å dyrke mat selv er en økende trend, har jeg skrevet om også tidligere her på Hverdagen på Fjellborg.
Du finner innlegget HER

Kanskje sitter du der med drømmen selv også? Bli mer sjølberget og ha ureist mat på bordet? Du kan gjøre det. Kanskje er det akkurat i år du skal begynne å dyrke mat selv? Det er nemlig med sjølbergingen som med så mye annet: Det passer aldri. Derfor er det bare å hoppe i det.

Men, hvor skal du begynne? Og hva skal du begynne med?

Jeg har skrevet mange innlegg om hvordan bli mer sjølberget selv her på Hverdagen på Fjellborg i løpet av årene. I dag har jeg i midlertid lyst til å gi deg noen helt konkrete forslag på blokka. Plukk fra forslagene det du ønsker og det som passer for deg i din hverdag. Vi har alle ulikt utgangspunkt, og det én kan gjøre på sin tre mål store tomt er ikke det samme som en annen kan få til på sin bybalkong. Men – alle kan gjøre noe. Alle kan dyrke mat selv!

Ja! Du kan være sjølberget uten å ha en gård – vi er det jo!
Les et innlegg om sjølberging uten gård HER

Dyrke mat selv – ni forslag

Under følger en liste på ni forslag til hva du konkret kan gjøre for å komme i gang med å dyrke mat. Alt er enkelt (helt sant), men er noe ulike med hensyn til ressursbruk.

1. Så karse

Ikke så ambisiøst, kanskje, tenker du, men mat er mat. Og innrøm det: Det er spennende å følge med på utviklingen av karsefrøene når de står der i vindusposten, ikke sant? Karse gir deg dessuten rask belønning, og du kan plukke grønt til salamiskiva di etter bare noen dager. Fullstendig lavterskel, men likevel full uttelling!

Tomme hermetikkbokser er ypperlig til karse!
Få en idé HER

2. Hold deg selv med krydderurter

Å dyrke krydderurter krever ikke stort mer enn en vinduskarm. Ja, også litt jord og noen frø, da, selvsagt. Men, her får du stor uttelling for forholdvis liten innsats. Krydderurter krever lite stell, men er du flink og høster (og tørker) hyppig, kan du få store avlinger på en sesong. Bonusen er at du vet at det er krydder som er på glasset i krydderhylla, og ikke fyllstoff!

Forslag til krydder å dyrke selv: Gressløk, timian, oregano, basilikum, kruspersille, mynte.

Å tørke krydderurter gjør du enkelt selv.
Jeg lærer deg hvordan HER

3. Så salat

Salat stiller egentlig i samme liga som krydderurtene. Lav innsats, høy fortjeneste. Det krever lite plass og lite stell, men smaker så uendelig godt. Dessuten kan du dyrke med et helt annet utvalg enn det du finner i butikken. Bare ta en titt i frøhylla på hagesenteret, så skjønner du hva jeg mener. Tenk å servere vennene dine en frisk sommersalat, da, og si at «den har jeg dyrket selv». Kult?

4. Plant en tomatplante

Bare de står lunt, varmt og solrikt til, er tomater en takknemlig plante. En tomatplante krever litt mer stell enn krydderurter for å gi full uttelling, men om jeg skal anbefale kanskje én matnyttig vekst å begynne med, så er det tomater. Dessuten er det ingenting som smaker som selvdyrket tomat; det er smak, det!

Ønsker du deg grønne fingre? I så fall er faktisk tomatplanta en del av hemmeligheten!
Les mer HER

5. Sett poteter

«Å ta opp poteter er jammen en takknemlig jobb. Så mye mat for så lite innsats!» Det sa bestefar i fjor høst da vi tok opp poteter i høst, og han har helt rett. Putt én potet i jorda, og du får ti igjen! Poteter er dessuten en god plante å starte med dersom du planlegger en kjøkkenhage. Poteter gjør nemlig jorda godt!

Vil du dyrke poteter?
Jeg har skrevet mer om temaet HER

6. Plant en bærbusk

Er du heldig, så har du kanskje allerede en eller flere bærbusker i hagen. I så fall er rådet klart: Plukk bærene. Har du ikke en bærbusk, så plant en. Både rips og solbær er enkle bærbusker, og ved å velge de rette sortene får du mange bær. Bringebærbusker gir også mye bær, men krever litt mer stell all den tid de må bindes opp og klippes ned hver høst. Men kan du tenke deg noe bedre, da? Enn hjemmelaget saft og syltetøy?

Syltetøy lager du nemlig enkelt selv. Tenk så godt til vaflene, da!
Du finner syltetøyskolen HER

7. Plant jordbær

Kan jeg friste med jordbær og vaniljeis en varm sommerdag? Det finnes knapt noe mer sommerlig. Og jordbær, det kan du enkelt holde deg med selv. Har du en blomsterpotte eller to å avse, så har du omtrent det du trenger. Stor vanskeligere enn blomster er det forresten heller ikke å holde jordbær. Jordbærplanter er dessuten flerårige, og med rette sort formerer de seg også selv.

Vil du gå litt grundigere til verks, kan du jo sjekke ut plantekassa vår til jordbær.
Du finner den HER

8. Bruk naturen

Du behøver ikke nødvendigvis å dyrke maten selv for å være sjølberget. Det kan være nok å gå en tur i skauen om sensommeren og utover høsten. Har forholdene vært de rette, så bugner det av sopp og bær. Plukk, bruk og spis! Ta med familien eller vennegjengen på bærtur og gjør det til noe sosialt. Siden, utover vinteren, kan du nyte både bær og minner.

En arbeidsdag i skauen er omtrent det beste jeg kan tenke meg!
Les mer HER

9. Plukk frukt

Kan hende har du frukttrær i hagen? Eller så har du verken trær eller hage? Uansett kan du plukke frukt. Epler som pærer og plommer. Har du trær selv er jo saken grei, hvis ikke finnes det flere som har trær, men som ikke bruker frukten. Usprøytet, fin frukt. Plukk den og bruk den.

Matadopsjon er en fin måte å dele på ressursene.
Les mer HER

Er det i år du skal dyrke mat selv?

Som du ser er mulighetene for å dyrke mat selv mange. Om du går for ett av forslagene eller kombinerer flere av dem, er opp til deg. Det er imidlertid kanskje litt lettere å komme i gang om du har noen konkrete forslag å forholde deg til. Det å dyrke mat selv favner jo ganske mye all den tid kostholdet vårt består av mange ingredienser.

Jeg har helt bevisst holdt dyr utenfor lista, selv om det også er en god kilde til mat. Høner, for eksempel, er ikke umulig å lære seg å håndtere. Like fullt er det kanskje ikke med levende vesener du skal starte. Sørg for at du vet at du har tid til å holde basilikumplanta di grønn før du tar ansvar for et dyr.

Ja, for er det én ting som er viktigere enn kan hende noe annet når det kommer til sjølberging og det å dyrke mat selv, så er det å ikke gape over for mye på én gang. Se til at du mestrer det ene før du går videre på det neste. Bygg sjølbergingsgraden, sten for sten. Og – vær realistisk. Vær gjerne ambisiøs, men 100 % sjølberging er ikke realistisk for noen. Gjør det som funker for deg i din hverdag. La deg gjerne inspirere av andre, men sammenlikne deg ikke, for hverdagen som sjølberger påvirkes av så mye og hverdagen er på ingen måte statisk – hos noen.

Hvordan hverdagen påvirker sjølbergingen, har jeg skrevet en del om tidligere her på bloggen.
Les blant annet DETTE

Så, da er spørsmålet, da: Er det i år du endelig skal sette drømmen ut i livet og dyrke litt mat selv?

Du finner mer inspirasjon om temaet her på Hverdagen på Fjellborg, og du er også velkommen til å ta kontakt HER om du har spørsmål. Husk også at du kan abonnere på bloggen via e-post eller også godta varsler fra siden for å holde deg oppdatert.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg