Mikkel Rev vet ikke hvem han ypper med
Mikkel Rev har vært på tokt. Men, om han tror at vi gir bort høner ved dørene her, så må han tro om igjen. Her blir det kamp med en klar vinner!
Alle skogens dyr
Nå skal jeg være litt forsiktig med å si det høyt, for da går det fort troll i ord. Jeg lar det likevel stå til: Nå er det en drøy uke siden sist jeg hørte grevlingen her. Det har vært to gærninger som har slåss om reviret rundt tomtegrensene våre her en stund. Har du tittet innom Hverdagen på Fjellborg her de siste ukene, har du ganske sikkert lest om dem.
Den ene av de to tok jo den siste anda vår av dage. Siden da har jeg vært ekstra på vakt, og hver eneste natt står en sterk lampe og lyser opp rundt hønsegården.

Og – godt er jammen det, for nå kan det late til at alle skogens dyr har bestemt seg for å ha høne på menyen! I natt var nemlig Mikkel Rev på tokt.
Grevlingen tok forresten til takke med litt and.
Les mer HER
Mikkel Rev sin hale
Jeg våknet av et forferdelig spetakkel. At hønene innimellom slår av en prat i lysningen er jeg vant med, men dette var noe annet. Nå alarmerte til og med hanene.
Jeg tørna ut av hengekøya så fort det lot seg gjøre å dra opp glidelåsen på myggnettingen, og sprang den korte stubben ned til hønsegården. Hva i alle dager var på ferde?
Jeg stoppet på hjørnet av det frittstående hønsehuset vårt for å forsøke å skaffe meg et overblikk over situasjonen. Var dramatikken på inn- eller utsiden av garden? Samtidig kjente jeg på at det var innmari ubehagelig å gå fra en sovepuls på under femti til en beredskapspuls på nitti i løpet av et halvminutt.

Det var ingenting annet enn høner å se inni garden, så jeg beveget meg rolig mot garden og utpå «låvebrua». Der stod jeg stille og lyttet mens hønsene fortsatt varslet. Jeg løftet opp lampa for å få litt bedre lys og rakk akkurat å se halen til Mikkel Rev forsvinne rundt hjørnet.
Det ble forviklinger da minken tok hanen Ingenting.
Les historien HER
Uten hønseben
Jaså, gitt, så Mikkel Rev var sulten? Han ville ha litt nattmat? Vel, den fikk han ikke av meg!
Jeg ble stående en stund å vurdere situasjonen. Det begynte å lysne ute, så det mørkeste av natta var over. Jeg bestemte meg for å gå inn og hente radioen; litt lyd ville forhåpentligvis lure revefanten. Da jeg kom ut igjen, tok jeg også en ekstra runde rundt bygningen, bare for liksom å vise at jeg fortsatt var tilstede og våken.
Våken var forresten hønene også, for de holdt et svare leven. Vi har ikke så mye til felles med høner, men når vi opplever litt drama er alle forskjeller hvisket ut. Da kakles det i ett steike kjør! Alle må liksom fortelle en annen hva de akkurat har vært med på.
«Ro dere ned, rooo dere ned», formante jeg. «Mikkel Rev måtte forlate Fjellborg uten hønseben i dag.» «Baa-baa-baapapapp», svarte de. «Så, så!»
Mikkel Rev vet ikke hvem han ypper seg med
Omsider fant både hønene og jeg roen igjen. Men, jeg tenkte da klokka ringte i morges, at dette var jo litt av en start på uka. Stønn.

På vei til barnehagen fortalte jeg veslebror om dramatikken som hadde utspunnet seg bare meter fra hodeputa hans. Han ble veldig ivrig, og la store planer for hvordan vi skulle få has på Mikkel Rev. Dem satte han også ut i livet, da han før middag i dag tok med seg veslebonden og stablet flere sten rundt hønsegarden. Mikkel Rev vet neimen ikke hvem han ypper seg med når han prøver seg på hønene på Fjellborg!
Jeg har satt opp en provisorisk snubletråd og hengt på ei gammal sauebjelle. Det er ingen permanent løsning, men forhåpentligvis gjør den nytten til jeg har funnet tid til å gjøre litt større inngrep. Noe må nemlig gjøres.

Så lenge jeg sover ute, er det forholdsvis trygt å være høne, men vi skal jo på ferie i sommer. Da må vi ha en løsning som ikke baserer seg på menneskelig tilstedeværelse (av noen som sover fryktelig lett). Planen er en snutetråd, men det er ikke gjort på en ettermiddag.
Nå gjenstår det egentlig først og fremst å se om Mikkel Rev gjør gjenvisitt i natt. Har han først fått ferten, så gir han seg vel ikke helt uten kamp, men den kampen skal jeg vinne! Jeg skal imidlertid innrømme at jeg er litt spent nå, før jeg går til sengs i kveld. Vil det ringle i bjella i natt?
Jeg lover å holde dere oppdatert, så følg med!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








2 Comments
Pingback:
Pingback: