Et lite øyeblikk
Et lite øyeblikk rommer mange tanker. Og jammen er det ikke godt, å ta noen minutter til virkelig å kjenne etter.
Fem minutter
Akkurat som dagen kan også et lite øyeblikk romme så mye.
Fem minutter ved kjøkkenbordet. Kroppen må hvile bare bitte litt. Jeg sitter rolig og puster med åpen munn. Nesa er pottetett. Forkjølelsen har hatt sitt kjølige grep om ungene hele uka, og jeg har heller ikke sluppet unna.
Det spraker i vedkomfyren bak meg. Jeg la i rett før jeg satte meg ned. Tørre kapprester. Jeg har akkurat ryddet under saga.
Full rulle
Det har vært full rulle hele helga så langt. Renoveringsprosjektet vårt skrider framover i en rasende fart om dagen. Det er nesten som om hvis jeg er ute av huset et lite øyeblikk, og kommer inn igjen, så er endringene som har skjedd i mellomtiden til å se uten å lete.
I dag har yttergangen vår begynt å ta form. Nå er det ferdig isolert og plastet. Til uka kommer det gips på alle vegger og i taket.
Mens jeg har et lite øyeblikk ved kjøkkenbordet, bruker jeg en tanke på alle forandringene som har skjedd her siden jul; det er ikke få. Og parallelt skjer livet.
Jeg liker øyeblikk. Særlig sånne som setter seg i sjelen.
Få noen slike HER
Et lite øyeblikk
Et lite øyeblikk. Jeg hører stillheten i huset. Bare ovnen lager lyd. Og varme. Den er god å kjenne på når kroppen er trøtt og hodet er slitent. Jeg kjenner at jeg egentlig er ganske døsig.
Stolen skyves ut og skraper mot golvet. En siste innsats for dagen er å gå i dusjen. Av med støvete arbeidstøy og på med rent tøy, egnet for en kveld i sofaen.
Jeg er sliten, men takknemlig. Takknemlig for hjelpen vi får om dagen. For kroppen som fungerer noenlunde til tross for tette bihuler og litt ekstra behov for noen øyeblikk på en stol. Men så er sånne øyeblikk gode også, for da får man i det minste tid til å kjenne etter på alt hva livet er. Noe på vondt, men aller mest av godt.
I morra er en ny dag, med nye øyeblikk å leve.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
iker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
