På skadepoliklinikken har alle hørt om høna mi, og fingeren min er ikke rent lite omtalt, den heller. Nå, derimot, nærmer vi oss siste kapittel. Tror jeg. Åtte lange uker I går var det på dagen åtte uker siden jeg slaktet høns. Og – i en blodpøl havnet på sykehuset med det som var resultatet av å bomme på høna, men ikke meg selv. Det har vært åtte, lange uker, og siste punktum er ennå ikke satt. Likevel våger jeg meg til å tro at vi nå er på historiens siste kapittel: Jeg er ferdig med bandasjer! Da jeg lå på en seng på skadepoliklinikken og ventet for åtte uker…

Nye høner har endelig flyttet inn på Fjellborg. I dette innlegget får du møte dem før første gang, og vi ønsker velkommen til Fjellborg og det som er en foreløpig bolig. 21 passasjerer Rett før vi tok helgen her på Fjellborg på fredag, var jeg en tur i Askim. På hjemveien hadde jeg 21 passasjerer som skal få bo og virke her på Fjellborg de neste par årene. Lurer du på hvem det er? De nye hønene våre, selvsagt! De ble bestilt allerede i våres, da vi forstod at det begynte å lakke og li mot hønsefrikassé for den nå pensjonerte flokken vår. Vi har imidlertid ventet til nå ned…

«Jeg har slaktet høner og så traff øksa meg. Det blør masse! Kan du komme?» Jeg kjente ikke igjen stemmen, men det var min. «Kommer med én gang!» svarte den trygge stemmen til naboen, og jeg kunne nærmest høre ham legge på sprang. Lagelig til for hogg «Se så, ja. Takk for gode egg og solid innsats», sa jeg og la høna på hoggestabben. Jeg hadde tak litt for langt fram på økseskaftet og tok et bedre tak før jeg hevet hånden til hogg. I det skulderen min senket seg, langt raskere enn jeg opplevde øyeblikket, så jeg det: Høna vred på seg. Bildet var i endring, og … BANG!…