Går det framover?

Går det framover? Det er jo det store spørsmålet hva vårarbeidet på Fjellborg angår. Vi får ta en statusoppdatering, da?

Progresjon?

«Ja, åssen syns du detta går da, Skår? Går det framover med vårarbeidet?» Host, kremt, host, host.

Joda, det går framover, men det har jo på ingen måte den progresjonen jeg planla for. Hvor det har gått så gæli’, det vet jeg neimen heller ikke. Det er liksom bare så mye annet som også tar av tiden min, og så går dagene og ukene.

Også har vi dager som i går, da, som forskyver planene for alle andre dager denne uka. Jeg våknet med en altfor velkjent dott i Ménière-øret mitt, og dagen ble ikke så gammel før jeg lå rett ut med et anfall. Dermed gikk den dagen, og også alle vårarbeidsplanene.

Har du ikke fulgt oss på Fjellborg så lenge og lurer på hva Ménière er?
Lær noe nytt HER

Går det framover?

Men, går det framover, da? Jo, jeg har jo fått gjort noe siden sist. Utemøblementet, for eksempel, det er båret ut og på plass.

Før det kunne gjøres, ble også plattingen feid og ryddet. Den er pillråten enkelte steder, men vi har nok annet å bygge akkurat nå, så den får holde så lenge det går.

Jeg er også ferdig med å luke staudebedene mine. I det tempoet det grønnes og gror ute nå, så er de vel antakelig klare for en lukerunde til. Det får imidlertid vente. Har du først blitt krysset av lista, stiller du bakerst i køen igjen om det skulle være noe mer hva vårarbeidet gjelder. Det verste er i alle fall tatt!

Omprioriteringer

Framover går det også med rakingen av fjorårets løv. Jeg er ferdig med to av tre hager rundt huset og mangler i tillegg frukthagen.

Men, siden våren også har skutt så voldsomt fart, så kan det godt tenkes at det er duket for noen omprioriteringer hva raking gjelder. Gresset er jo så grønt og langt nå at det nærmer seg tid for klipping! Da er det 1) vanskelig å rake og 2) langt bedre bruk av tiden å la det som ligger igjen av løv kuttes opp av klipperen.

Det får bli som det blir når det ikke ble som det skulle, eller hva? Så får jeg heller bruke raka langs kantene, hvor grusen har blitt dratt opp på plenen av skjæret da vi måkte snø i vinter. Prioriteringer, prioriteringer, prioriteringer.

Går det framover med vekstene?

Og når vi først snakker om prioriteringer; går det framover med det som skal i drivhuset? Ja, det gjør det. Her har det ikke skjedd så mye mer siden forrige oppdatering, men gi meg til over helga, så skal vi se på progresjon (håper jeg). Det som er sådd har i alle fall blitt klart for ompotting, og det er også klart for å så resten av det som skal sås.

Siden våren har kommet så tidlig som den har, så ser jeg nemlig ingen grunn til å holde igjen på noe som helst. Det er bare å så, alt sammen. Det som er forkultivert skal nok få stå enda litt til inne før jeg planter det ut, men gulrøtter for eksempel? I jorda med’t.

Lurer du på hva jeg pleier å så når?
HER har jeg planen

I jorda har jeg også fått noen stemorsblomster på trappa. Det ble så fargerikt og fint. Tidligere har jeg gjerne ventet til nærmere 17. mai og plantet «skikkelige» sommerblomster, men i år gjorde jeg enkel og kort prosess.

Vi gnur på

Så joda, alt i alt går det jo framover. Ikke i ønsket tempo, men alle skritt er jo i riktig retning. I helga skal resten av familien på speidertur. Været er i tillegg meldt å bli strålende, så da har jeg ryddet kalenderen for å få holdt på mest mulig ute med vårarbeidet.

Det er nemlig langt enklere å få ting gjort når det kun er meg selv å ta hensyn til. Ingen usynlige timer og minutter som forsvinner i matlaging til flere, henting i barnehagen, hjelp med ditt eller et bidrag til datt. Det er en trivelig del av hverdagen, det òg, men det gjør arbeidet så oppstykket. I helga håper jeg å få tatt et skikkelig jafs!

Og slik kan Skår drømme, og så får vi se hvordan det går. Uansett er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at alt ordner seg til sist likevel. Ungene har i alle fall fått utelekene sine ut fra «låven» for sesongen, så da ser det i alle fall ut som vi er i rute, om ikke annet.

Men, nå står lekene parkert og én av tre unger er allerede lagt. Han gikk og la seg i hengekøya i natt, for det «er så slitsomt når høna driver og hakker på meg når jeg sover i gapahuken». Vi har alle vårt, si. Mor skal også plane ut for kvelden. I morra er en ny dag; vi fortsetter da.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg