Regnvåt topptur og ureist mat
Første påskedag er en dag med lange tradisjoner i den lille bygda vår. Da er det valfart til bygdas høyeste topp, hele 176 meter over havet, hvor stort og smått samles for en kaffekopp, en pølsesnabb og hyggelig prat. Det er i alle fall slik det bruker å være. I år var veslebonden og jeg alene på toppen, midt i beste pølsetid.
Vi lar oss ikke stoppe av «litt» regn og vind når det er over hundre år gamle tradisjoner som skal holdes i hevd, og kom veslebonden seg til topps i en alder av fem uker, så kom han seg til topps i litt regn også. På mammas rygg. Veslekæll og husbonden nøyde seg med en tur bort i svingen for å høre de seks hornmusikantene våre spille påskesalmer, og få en smak av nabokonas nydeligste boller; en kjempefin start på dagen uansett vær – fantastiske tradisjoner som får en til å verdsette livet i den lille grenda vår enda litt høyere.
Vel hjemme, samlet vi familie og de fra nabogården rundt spisestuebordet til påskelunsj. Litt ekstra gøy var det å dekke bordet i dag, for med unntak av det som fylte kopper og glass, var alt som ble servert, laget her på Fjellborg. Rundstykker, leverpostei, syltede granskudd, rognebærgelé, lammerull, vaktelegg, syltetøy…
Vi føler oss velsignet heldige, som bare kan gå i fryser og matbod, og hente frem det deiligste pålegg og tilbehør. Bærene er høstet i hagen og nærmeste skau, og dyrene har levd trygge og gode liv. Maten er praktisk talt ureist, ekte, og uten skumle tilsetningsstoffer. Det krever mange timers arbeid å fylle hyllene i matboden og kurvene i fryseboksen, men når vi har så mye godt og kose oss med utover vinteren og våren, er det verdt alt strevet. Når maten i tillegg kan deles med de menneskene vi setter så pris på, er det ekstra hyggelig.
I flere timer koste vi oss rundt matbordet; gode historier, utveksling av kunnskap, latter, rullekake og kaffe.
Dagen ble slettes ikke som planlagt, med sol og appelsiner på toppen av bygda, og påfølgende pølsemiddag i gapahuken. Likevel ble det en flott påskedag! Til tross for regnet som smalt mot ruta og regntøyet som hang og dryppet fra seg på badet hvor varmeovnen stod på for fullt. Vi er takknemlige.
Snart er påsken 2016 ved veis ende, og i morgen, på den siste påskedagen, skal dere endelig få møte de gule dunballene som for tiden tumler rundt i et lite bur på kjøkkenet her. Dere skulle bare høre den koselige pipingen som fyller kjøkkenet vårt! Inntil da, ønsker vi dere en fortsatt fin påske, fra oss på Fjellborg.
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
3 Comments
Camilla Moseng Høsøien
Du skriver så fint om verdier je deler med deg Heldige unger Koselige bilder og de nydeligste kyllinger aldri opplevd slike i virkeligheten i mitt snart 43-årige liv je nei..Gjentar- heldige dåkk og ungene Ha ei fin uke (du er forresten første og eneste blogg jeg vil følge pr tidspunkt)klem
Husmora
Å, for en koselig kommentar, Camilla <3 Det er første gang vi har slike kyllinger her også, og det er SÅ stas! Dumt du bor så langt unna, ellers kunne du jo kommet og hilst på en 😉 Tusen takk for alle gode ord du alltid legger igjen på Instagram også! Ha en fortsatt fin dag 🙂
Pingback: