Vår, vinter og ved

I dag har det altså vært en så fantastisk vårdag her på Fjellborg, at jeg knapt vet hvor jeg skal starte, eller hva jeg skal ta tak i i dagens oppdatering. Da jeg først slo opp øynene i dag tidlig, trodde jeg med én gang at det var et forferdelig snøvær ute, men med det samme jeg fikk på meg brillene, så jeg jo at alt det hvite bare var tåke. Heldigvis. (Om livet som nærsynt, kan forresten mange artige blogginnlegg skrives, men det får vi ha til gode.) Og bak tåka, der lå sola på lur!

Dagen kan kort oppsummeres i «uteliv»; vi har vært ute stort sett hele dagen. Veslebonden og jeg var ute og nøt sola før formiddagsluren i dag. Vi hilste på sauene, tittet på lastebilene som passerte, skaffet fregner og luktet på hvitveisen. Hvitveisen ligger forresten i store tepper rett bak huset her, og det er så vakkert at det må rett og slett få sitt eget innlegg, tror jeg.

Jeg har også vært ute og luftet løpeformen i dag. Det går litt opp og ned med den, siden ryggen ikke alltid er med på det jeg vil, men nå har det fungert fint en stund, og jeg var rimelig fornøyd med både meg selv og ryggen, da vi kom inn til ny pers i dag. Hurra, hurra! Det feiret jeg like godt med en bedre middag, for mens jeg tok meg hjem de siste kilometerne, hadde husbonden begynt på middagen. På menyen stod egenslaktet, grillet vaktel og selvplukket kantarell, og jeg trenger vel ikke akkurat fortelle at det var godt?

Men, laurbær er ikke noe man hviler lenge på, og etter middag bar det ut for å ta i et tak. Enda shortsen har vært fremme og gradestokken vist godt over tjue, har vi likevel hatt fokus på vinter’n her i dag. Vinter og ved. Dere som har fulgt Hverdagen på Fjellborg fra starten, husker kanskje at det i vinter gikk med noen høyt skattede trær? De, vet dere, må jo klyves og stables, og det har vi holdt på med i ettermiddag og kveld. Husbonden har allerede holdt på noen kvelder, men for hver pall som stables, klyves en ny, og det later til å ingen ende ta. Men, vi slipper i det minste å bekymre oss dersom det skulle vise seg å bli nok en knallhard vinter. Eller ti. Dét har bestefar og husbonden sørget for for lenge siden, og veden på tunet er bare en liten del av beholdningen. Dog er det godt for alt man slipper å tenke på.

I morgen er det Kristi Himmelfartsdag, og da skal i det minste traktoren få hvile. Ungene er på miniferie hos farmor og farfar, og husbonden har som mål å få campingvogna vår (jada) på plass. Jeg skal forsøke omsider å få noen frø i jorda, sånn cirka åtte uker etter at jeg begynte å tenke på at det burde sås. Ting Tar Tid også her, ser dere. Men, aller først skal jeg fortsette på bursdagsgaven til bestemor. Den skal overleveres lørdag, og er langt fra ferdig, så her får heklenåla gå varm i kveld.

Ha en fin-fin lillelørdagskveld, og en god langhelg til dere som har skeiet helt ut.
Vi blogges i morgen!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Mange nye følgere har lagt seg til der de siste dagene, og det er SÅ moro. Tusen takk til hver i sær.
Ikke minst til alle dere som delte innlegget Fest på Fjellborg; jeg blir aldeles overveldet av sånt, jeg.
Takk.