Tips og ideer

Fem før førjulstid

Nå er det bare fem fulle mandager igjen før førjulstiden tar til. Skal vi ta en hånd i bakken og sjekke status før vi lar stresset ta oss om få uker?

Fem fulle før førjulstid

Og er det én ting som er sikkert, så er det at stress kan sette oss i mange situasjoner vi ikke så komme! Nå var jeg kanskje egentlig ikke så stressa, det var heller et resultat av at fingrene løp litt fort over tastaturet, men før korrekturlesing av innlegget du nå leser, så var det innledningsvis et spørsmål om ikke vi skulle ta en hånd i baken og sjekke status. Greit å få den feilen retta!

Det er fort gjort. Det er det også i tiden før jul å glemme noe. Jeg har ikke lyst til å komme drassende med jula i tide og utide lenge før det faktisk er advent og deretter jul, men nå er det faktisk bare fem hele mandager igjen før vi skriver desember og førjulstid. Det er ikke all verdens, når vi tenker på at hverdagen også skal ha sin plass i det hele.

Og vi ikke vil ha en desember full av stress! Det er mitt mareritt, selv uten en hånd i baken. Jeg ønsker meg en rolig desember med tid og rom for sånt som er hyggelig, og det er jeg ganske sikker på at jeg ikke er alene om.

Juleforberedelser: En må ha ei kaffepause også, med nystekt julekake og en kaffitår. Nå er vi i mål med slakta, og jeg kan glede meg til dette.

På tide med status

Derfor er det kanskje allerede nå på tide å gjøre opp status. Skaffe seg en liten oversikt, rett og slett, over hvordan gjøremålslista ser ut i tiden nå, før førjulstida tar til. Fem mandager er ikke all verdens med tid, er det vel?

Ikke for at ting ikke kan gjøres i desember – det kan de så absolutt. Noe til og med gjøres i desember, for at den rette julestemninga skal finne sin plass. Hva det er, vet antakelig bare du selv. Jeg kan uansett godt røpe for deg hva jeg må i desember, som ikke kan gjøres før. Det er noe som de aller fleste finner totalt meningsløst, men som for meg hører førjulstida til: Pusse sølv.

Bevegelig målstrek: For noen er sølvpuss viktig før jul. Her ved kjøkkenbordet. Telesølv
Førjulstida

Dette med å måtte ting før jul har jeg delt noen tanker om tidligere også.
Du finner dem HER

Men, så er det en hel del som ikke må gjøres i desember. For meg er det julegavelaging og -innkjøp. Det kan jeg så gjerne få unna mens jeg enda føler at jeg har noenlunde god tid til å finne ut av hva nære og kjære skal få. Du vet, før det blir panikkhandling og gaver jeg er usikker på om egentlig vil falle i smak. Ja, for ikke å snakke om adventskalenderen til ungene! Den jo gjøres klar nå før de fem mandagene har gått, for på den sjette …

Egoistiske grunner for en førjulstid

Jeg skrev et innlegg om tidlige juleforberedelser allerede i september. Den listen jeg serverte deg da, lagde jeg ikke for syns skyld. Den har jeg selv arbeidet flittig etter siden.

Gikk du glipp av innlegget? Eller ønsker å sjekke lista?
Du finner det HER

Absolutt ikke for å imponere. Heller ikke for å være flink pike og best i klassen. Det er utelukkende for å gi meg selv og mine en bedre førjulstid. Det er fullt ut egoistiske grunner til at jeg begynner juleforberedelsene så tidlig som jeg gjør. Jeg vil nemlig ha en fin desember, jeg også. Ikke en førjulstid fylt av stress, dårlig samvittighet og en daglig indre kamp med meg selv fordi jeg ikke får virkeligheten til å stemme overens med forventningene.

Ja, for såpass ærlig bør vi kunne være både med oss selv og andre. Det er jo der det som regel skurrer for noen hver, i krysningen mellom drømmer og realiteter. Det kan gå skeis flere ganger i løpet av året, dét, men kanskje særlig i førjulstida. Når vi så gjerne vil ha barndommens julemagi, samtidig som vi er voksne og med alle voksenlivets krav. Du vet, de som ikke tar hensyn til om det er verken mandag, fredag eller tredje søndag i advent.

Den andre uka i advent. Julebakst Det nærmer seg. Førjulstida

Drømmer for førjulstiden

Jeg ser meg selv sitte i den nesten mørklagte gamlestua. Utenfor laver desembersnøen ned. Jeg sitter ved vinduet med en kopp varm sjokolade mellom hendene. Fra høytalerne lyder dempet julemusikk.

Det er kanskje vel så mye et ønske som en forventning, men det er like fullt sånt jeg drømmer om at desember skal være fylt av. Heller det enn et overfylt kjøpesenter på samme tid, heseblesende etter noe jeg ikke vet hva er, men som må skaffes til veie før det skal pakkes inn i vakkert papir.

Hva kommer etterpå? Når julebelysningen er skrudd av? Julegrana ute, ikke minst. Vinter. Snø.

Hvorvidt snøen faller i desember kan jeg vanskelig styre, men jeg kan i alle fall legge forholdene så godt til rette som jeg kan innenfor det som er i min kontroll. Da kan jeg for eksempel bruke tiden nå, før førjulstida, til å besøke det kjøpesenteret. Redusere desemberstresset og begrense potensialet for skuffelser fordi terrenget var så altfor ulikt kartet. Er du med meg i tanken?

En hånd i bakken for tiden

Dette er, med andre ord, ikke nok et forsøk på å selge inn jula rett etter høstferien. Heller ikke på å framstå som en som har styr og stell på alt, for det dukker alltid opp noe som slår alle gode forutsetninger over ende. Det er stress nok til alle, tenk ikke på det!

Jeg lever med en anfallsbasert, kronisk sykdom, og vet så altfor godt hva jeg snakker om.
Hør bare om hva som skjedde på Luciadagen i fjor, HER

Nei, det er heller ment som en påminnelse. Til meg så vel som til deg, om at det er på tide å ta en hånd i bakken og skaffe oversikt. Hva må jeg gjøre nå for å kunne skape for meg selv og mine en virkelighet i førjulstida som ligger nærmere det jeg drømmer om?

Kaffe og sjokolade. Advent

Det er lenge til adventsstakene og -stjernene får plass i vinduene her, og enda lenger til julepynten kommer opp. Alt til sin tid, men det er nettopp tid det handler om. De forberedelsene som gjøres nå, er ikke annet enn investering i den tiden som kommer og som kanskje føles ekstra verdifull for så mange av oss. Nemlig førjulstiden. Med all sin kos og hygge og glitter og forventing. Og med en god dæsj vemod og nostalgi på toppen av koppen.

Hvordan vil du møte førjulstida i år? Med ro eller rør?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics