Sjølberging i sin enkleste form

Sjølberging er for alle, sier jeg, og vi må senke terskelen. Få det til å funke i hverdagen. I dag presenterer jeg sjølberging i sin enkleste form!

Kaster jeg bort livet?

Før helgen stilte jeg akkurat det spørsmålet her på Hverdagen på Fjellborg: Kaster jeg bort livet?

Jeg stod med huet i vaskebøtta og lurte på om det egentlig var verdt det. Alle disse timene med husarbeid når det er så mye annet som heller frister. Konklusjonen var etter hvert klar: Det er verdt det. Jeg kaster ikke bort livet.

Det jeg gjør når jeg vasker huset, er sjølberging i sin aller enkleste form. Når jeg tar vare på det jeg har. Ikke for at hybelkaniner i seg selv er så skadelig akkurat, men ett sted begynner forfallet og vi vet vel alle hva som skjer med en oppgave bare den utsettes lenge nok? Den blir uoverkommelig.

Gikk du glipp av fredagens innlegg?
Du finner det HER

Sjølberging i sin enkleste form

Etter nyttår har jeg jo holdt på med dette hverdagsverkstedet mitt. Hver uke har jeg valgt meg ut et område i husholdningen som har fått litt ekstra fokus. Jeg har hatt stoppesoppen framme til Barne-TV og ryddet i matboden. Forrige uke la jeg lista helt flatt, og sa meg fornøyd med å vaske tannbørstebeholderene, bytte mørke lyspærer og å slette reklamemeldinger på telefonen. Ingenting som tar lenger tid enn å fylle kaffekoppen, men som likevel drar lasset i riktig retning.

Denne uka har jeg bestemt meg for å fortsette litt i samme spor, og samtidig plukke opp tråden fra helgevasken. Jeg skal utføre sjølberging i sin enkleste form!

Ja, for jeg mener bestemt at sjølberging er mer enn å dyrke salat og potet. Det er et tankesett, vel så mye som en livsstil. Sjølberging – å klare seg sjøl – handler etter mine begreper vel så mye som å komme seg lengst mulig med det en har. Bærekraft er det moderne begrepet. Personlig foretrekker jeg heller ordet nøysomhet.

Og nøysomhet, det er ikke bare å klare seg med lite. Det i seg selv er ikke alltid et poeng. Men det å ta vare på det man allerede har, derimot.

Min største inspirasjonskilde for sjølberging, har på mange måter vært en sytråd fra krigens dager.
Les mer HER

Hverdagsverksted er sjølberging i sin enkleste form

Men, tilbake til hverdagsverkstedet. Hva skal jeg så ta meg til? Jo, nå skal du høre:

Denne uka har jeg tenkt til å legge litt ekstra innsats på å ta vare på og bevare tingene mine og våre. Herunder for eksempel:

• Impregnere fjellstøvlene mine før de tar skade av all væte og veisalt jeg utsetter dem for om dagen
• Sy i knappen på kofta mi som akkurat nå blir hengende i skapet bare på grunn av den manglende knappen
• Fikse hempa i kjeledressen til veslebror før fôret rives i stykker
• Se over at ingen navnelapper har falt av votter og resten av barnas garderobe
• Tømme lofiltre der vi har den slags
• Skifte HEPA-filter i støvsugeren
• Stramme løse dørhåndtak før de røskes i filler
• Avkalke kaffemaskinen
• Rense dusjhodet
• Bytte vannfilter (vi har brønnvann)
• Vaske kjøkkenventilatoren

Når jeg ser på lista er det ikke én eneste morsom ting. Til gjengjeld er nesten alle punktene sånne som gir en god følelse når de først er gjort. Ikke minst fordi «de tok bare fire minutter, jo». Du kjenner igjen den irritasjonen når noe er gjort, eller hva? «Hvorfor utsatte jeg dette?»

Det samme gjelder egentlig flatterskellista fra forrige uke
Du finner den HER

Det kan godt sies bare å være små filleting, men like fullt er det nødvendige ting for at de tingene vi har skal vare lenger. Sjølberging i sin aller enkleste form. For, som jeg også skrev forrige uke: Tar vi vare på tingene våre, tar vi også vare på naturen. Hvis ikke dét er sjølberging, hva er da sjølberging?

Et tankesett, ikke en konkurranse

Så er det da viktig å huske på at det ikke er en konkurranse, dette. Det er heller ingenting som skal gnage på samvittigheten. Alle har vi forskjellig utgangspunkt og alle har vi uker som ser ulike ut. Denne uka, for eksempel, skal jeg forberede både et foredrag og to bursdagsselskap for veslebror. Det sier seg nesten selv at det er litt begrenset hva jeg får til i tillegg.

Like fullt har jeg troen på bevisstheten. Det er også derfor jeg deler disse hverdagsverkstedene her på bloggen for tiden. Ikke for at det skal være enda en ting på lista di å gjøre eller for at du skal ha enda en ting du føler at du faller igjennom på. Nei, når jeg deler, så er det minst like mye for å vise at sjølbergingen har flere sider enn den grønne som kommer opp av jorda.

Sjølbergingen er et tankesett. Og det kan forresten kanskje også være en tanke, for den som drømmer om sitt eget lille drivhus, å forsikre seg om at en klarer å ta vare på det en allerede har i sitt eie før mer ansvar bringes til livet (bokstavelig talt). For meg er i alle fall disse hverdagsverkstedene minst like mye en øvelse i å ta ansvar slik at jeg ikke går helt i vinterdvale, som det er både praktisk og økonomisk. Dessuten, så er jeg ganske lei av å bli våt i bena fordi jeg ikke har satt av tre minutter til den impregneringen …

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg