Full nedtelling

Denne uka er det full nedtelling til veslekælls konfirmasjon på søndag. Innimellom skal likevel livet leves og gå sin gang. Og hvordan blir det egentlig med sommeren?

Sommer?

I dag tidlig, lenge før vekkerklokka skulle ringe, våknet jeg av regnet som trommet på tarpet over hengekøya. Jeg hadde akkurat rukket å slumre av igjen, da jeg våknet på ny av Rasmus. Tross en katts smidighet, kommer han liksom ikke unna å trampe over ansiktet mitt når han skal opp i hengekøya, så det er plent umulig ikke å våkne.

Da klokka ringte en stund senere, hadde regnet gitt seg. Like fullt kunne jeg ikke dy meg for tanken: Er dette sommer? Ja, for nå er den her altså. Det er juni.

Ikke at jeg klager over litt nedbør og temperaturer vi kan leve med, altså. Alt over 25 varmegrader anser jeg som uutholdelig, og jorda trenger sårt litt fukt nå. Men jeg vet ikke; jeg hadde vel kanskje bare ønsket å våkne opp og få en liten følelse av sommer. En forsmak på feriefølelsen, liksom.

Full nedtelling

Tankene var imidlertid fort glemt. Nesten i alle fall. Denne uka har vi langt mer annet å pusle med enn å tenke på sommerferie og fine dager på ælva. For, på søndag skjer det: På søndag står veslekæll til konfirmasjon.

Denne uka er det full nedtelling, og vi har nå seks dager på oss til å bli ferdige med alt vi skal bli ferdig med. Ikke at jeg er nevneverdig bekymret for at ikke det skal gå, forresten. Det er nemlig som jeg skrev til en venninne i går: «Vi er så godt i rute at dét bekymrer meg. Vi må ha glemt noe?»

Sånn i det store og det hele, gjenstår det nå bare å vaske huset, pynte og dekke border, og å bake de siste kakene. Det er snakk om én hel og tre som bare mangler krem og pynt; jeg har satt av tid på lørdag formiddag og stresser ikke det minste med dem. Men, med en hel uke igjen til den store dagen, som vi attpåtil skal feire hjemme, så kan det liksom ikke stemme at det ikke mangler mer på å bli ferdig.

Konfirmanten har blant annet bestilt oreokake. Vil du smake?
Oppskrift finner du HER

Skjønt, ikke for det: Jeg vet at det tar mer tid å dekke et bord til fem og tyve enn til fem. Særlig når det skal dekkes til fest. Kaffeserviset skal finnes fram og det samme skal festklærne. Bunadskjortene er allerede strøket, men jeg har gjemt dem bort slik at ingen i uforvarenhet løper inn i dem og skitner dem til ved et uhell.

Tidsrealist

I tillegg skal vi rekke to foreldremøter i både inn- og utland denne uka, for det er klart at av alle uker før sommeren, så måtte de skvises inn akkurat denne uka. Bunaden til veslekæll skal vi også hente denne uka, og i kveld er jeg avgårde for å holde et foredrag hos Hagelaget på Hvaler. Jeg skal innrømme at jeg først var litt usikker på om jeg skulle si ja til et oppdrag så tett på konfirmasjonsdagen, men gjorde det likevel. Det man vet at skjer, kan man planlegge rundt, og da er det ikke noe problem. Snarere bare en velbehøvd og gøyal pause.

Ja, for selv om det for oss er full nedtelling for en konfirmasjon, så går livet likevel sin gang. Alt som står på planen utenom konfirmasjonsforberedelsene er helt greit; det er med i beregningen. Det gjelder nemlig å være tidsrealist når et større prosjekt skal i havn. Herunder å ta høyde for at ting skjer, også som man ikke har planlagt for. Likevel skal jeg innrømme at jeg håper at, når lørdagen kommer og klokka passerer fire, at vi kan sette oss ned og bare vente. Vente på den store dagen, tid med alle våre nære og kjære, god mat og deilige kaker.

Og mens vi teller ned, venter og gleder oss, så ber vi til Vår Herre: «Kjære Gud, la regnet utebli på søndag. Vi vil så gjerne være ute.» Akkurat da hadde en smak av sommer vært fint.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg