Strandkokk?

En egen strandkokk hadde vært noe. Veslebror hadde forleden dag et utmerket forslag til hvem det i såfall kunne være!

Et godt forslag

«Mamma?» Vi satt på stranda og spiste lunsj. «Hvis Schønberg Erken hadde levd, så kunne vi jo tatt med henne på stranda!» Veslebror så forventningsfullt på meg. Hvorfor i alle dager ville nå sjuåringen ha Henriette Schønberg Erken med seg på stranda? «Jo, for så kunne hun laget mat til oss», mente veslebror på. «Tenk så mye god strandmat vi hadde fått da!»

Jeg måtte jo medgi at det ikke var en så altfor dum idé. En egen strandkokk, liksom? Også Schønberg Erken, da! Skjønt, jeg slet litt med å forestille meg henne ute på en strandfylt holme midt i Glomma. Når bildet jeg har av Henriette Schønberg Erken attpåtil er bygget på de bildene jeg har sett av henne, så ble hun liksom enda mer malplassert.

Strandliv er jo ikke akkurat noe vi har funnet opp på denne siden av år 2000, men jeg har likevel vondt for å forestille meg fru Schønberg Erken i bikini, kokkelere på et stormkjøkken.

Egen strandkokk

Jeg skal likevel innrømme at det var en fristende tanke. «Akkurat Schønberg Erken er det nok litt for sent å hyre som strandkokk», svarte jeg veslebror, «men det hadde vært deilig med en egen strandkokk.»

Tenk, da, å ha en som smurte all nistematen for en hel dag på stranda. Jeg gjør det med glede, for det er mye godt som finner veien ned i den blårutete turmatboksen vår når stranda er destinasjonen, men enn å bare sluppet alt ansvar og hatt helt ferie, jeg også?

Eller når vi var sultne på litt middagsmat, så kunne strandkokken satt opp stormkjøkkenet og tryllet sammen all den middagen vi selv tryller fram. Veldig ekstravagant, men det er jo en morsom tanke å leke med. Litt som «hva hvis du vinner noen millioner i Lotto?».

Det nærmeste vi kommer en strandkokk

Nå lurer sikkert du på hva i all verden dette har med Prosjekt Henriette å gjøre. Svaret er – langt på vei – ingenting. Likevel; det er torsdag i dag; Henriette-dagen. Egentlig skulle det ha vært kokkelert fram noe spennende fra Stor Kokebok, for det er jo dét Prosjekt Henriette er.

Men, vet du hva? I godt over 35 varmegrader kokkelerer denne husmora ingenting mer enn absolutt høyst nødvendig. Jeg lager strandmat, men det stopper der. Med kjente retter som jeg vet at glir ned, selv om matlysten kanskje ikke er på topp i varmen. Wrap med ulikt fyll, karbonadesmørbrød, supper og lapskaus. Godt, enkelt, tilgjengelig.

Og Stor Kokebok har oppskrifter på sånn mat også, altså. Eggomelett, for eksempel.
Oppskrift finner du HER

I dag hadde vi imidlertid en egen strandkokk. I alle fall det nærmeste vi kommer. Ungene har gledet seg helt siden i går, for i den grad vi planlegger innholdet i dagene på ælva utover «bade» og «leke», så var middagen i dag godt planlagt: Vi bestilte pizza!

Og det er et høydepunkt på badeholmen i løpet av sommeren, skal du vite! Å bestille pizza, som vi henter med båt og siden sitter i sanda og koser oss med, det kan nesten måle seg med Dyreparken og campingtur. Det er skikkelig, skikkelig stas! Også så innmari godt, da!

«Jeg spiste en halv pizza, mamma!» ropte en av ungene og tok i det samme rennafart ut i vannet sammen med de andre som også var ferdig med å spise pizza. Det ble for varmt å sitte lenger på land enn tiden det tok å spise seg mett på pizza. Vi voksne hadde det ikke så travelt med å kaste oss i vannet etter måltidet, men minnet i stedet hverandre på at det er dette vi kommer til å prate om etter middagen på nyttårsaften. Et deilig sommerminne – sommerkjerneminne – til prisen av en pizza. Samtidig sendte jeg Henriette Schønberg Erken en tanke. Mon tro om ikke hun hadde blitt med på pizzafesten hun også, gitt. Husmorfri.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg