Jobbe når en kan
Det er varme dager. Da gjelder det å jobbe når en kan, skal en kunne ivareta alt det vi skal spise når vinteren kommer. Slik gjør jeg det.
Hetebølge over Norge
Vi trenger vel i grunn ikke overskriftene i VG for å få det med oss: Det går en hetebølge over Norge. Her har, betimelig nok, batteriet gått på værstasjonen (og ingen av oss prioriterer de tre minuttene det tar å skifte det heller), så temperaturene kan jeg ikke garantere for. Men, at vi jevnt er over 30 grader her på Fjellborg? Utvilsomt!
I dag tidlig stod vi riktignok opp til overskyet vær, men både husbonden og jeg var enig i at det var hett nok likevel. Det var nemlig så forferdelig lummert! Lufta var så klam at jeg følte meg som mitt eget fluepapir der hele jeg liksom satt fast – i meg selv.
Når hetebølgen treffer som nå, så gjelder det å jobbe når en kan. Ja, for som sjølberger så kan man ikke bare ligge på stranda døgnet rundt. Dyr skal ivaretas uansett temperaturer, og alt med røtter trenger særlig stell når sola står på hele dagen. Kort og godt: En sjølberger må holde hjula i gang åkkesom.
Apropos, hva gjør sjølbergeren når’n reiser på ferie?
DETTE gjør jeg
Jobbe når en kan
Nå er det jo sånn at gris og høns må ha sitt daglige brød til omtrent de samme tidene uansett årstid, vær og varme. Ja, eller hønene har jo fri tilgang, men grisen, i alle fall, får mat til samme tid hver dag.
Men måking, for eksempel, som jeg tidligere har tatt litt når på dagen det passer meg og øvrige planer, det har nå blitt kveldsarbeid. Det er det siste jeg gjør før jeg går i dusjen om kvelden. Vanligvis drar jeg bare på meg regntøyet, også spiller det ikke noen rolle om møkka spruter på meg. Nå, derimot? Jeg er ikke så idiot at jeg trekker i regntøy i 35 varmegrader! Da tar jeg måkinga i shorts og går rett i dusjen etterpå i stedet.
Ja, for en får jobbe når en kan nå. Den normale rytmen og tralten må settes på vent for å bevare helsa. Det er mye jeg gjør nå om dagen på tider jeg aldri gjør det ellers. Det inkluderer for så vidt også å ligge på stranda og slappe av hele dagen. Jeg fungerer nemlig aller best fram til middagstid, men nå er det først da jeg begynner å kvikne til igjen. I det varmen avtar.
Det verste jeg vet er forresten å ligge på sofaen.
DETTE er grunnen
Drivhuseffekt i drivhuset
I drivhuset forsøker jeg imidlertid å holde på så tidlig som mulig. Før sola har stått og godgjort drivhuset en hel dag, og varmen er maksimalt magasinert.
Til vanlig er arbeid i drivhuset noe jeg gjerne gjør etter lunsj. Nå har jeg så vidt svelget unna frokosten før jeg går ut og holder på. En må jobbe når en kan, og det er da, når det fortsatt er kjølig(ere) etter natta det går an å oppholde seg i drivhuset.
Alltid vanner jeg godt opp så plantene har nok å ta av utover dagen. Aller mest passer jeg på de plantene som står i de minste pottene; de bruker også opp fuktigheten først. I dag tok jeg dessuten også en runde med saksa og trimmet agurkplantene og tyvet tomatene. Varmen til tross, så stopper på ingen måte veksten!
Jeg noterte meg også bak øret at krydderurtene trengs høsting igjen. Det kan jeg imidlertid ta midt på dagen når jeg så likevel sitter i ro.
Jobbe når en kan, hvile når en må
Det er imidlertid en del prosjekter som utgår helt i varmen. Jeg skulle ha lukt potetjordet og hyppet, men til det strekker rett og slett ikke kreftene mine til i varmen. Jeg har kommet til den konklusjonen at man må prioritere litt når forholdene ikke legger seg til rette. Det gjelder i hverdagen, og det gjelder i varmen. Man skal faktisk overleve også, og poteter blir det uansett.
Ja, for selv om en må jobbe når en kan, så må man også hvile når en må. Det må man bare i denne varmen, dersom det ikke skal gå på helsa (og humøret) løs. Jeg er kanskje mer opptatt av det enn de fleste, etter som det er slik jeg må operere i hverdagen også med en del fysiske skavanker, men det koker uansett ned til det jeg så ofte formidler her på bloggen også: Det skal funke!
Skal en presse seg selv langt forbi fornuft og grenser, så risikerer man at en sommer som dette kan bli kroken på døra for hele sjølbergingsprosjektet. «Det ble for mye for meg.» «Dette var ikke overkommelig.» Da må man ta ansvar og gjøre det overkommelig. Prioritere og godta at godt nok er bra nok. Akseptere omstendighetens påvirkning på resultatet.
Ønsker du å lese mer om dette temaet?
Sjekk ut DETTE innlegget
Ikke slik å forstå at alt skal kastes på båten fordi det er et par uker med ekstremvarme, men det er alltid noe som virker inn på sjølbergingshverdagen. Den står ikke alene, som et isolert prosjekt. Sykdom, selskapeligheter, oppussing, en hektisk periode på jobb, ekstra oppfølging av barn. Varme, for den del. Det samme gjelder uansett: Senk skuldrene, pust med magen og jobbe når en kan.
Ta deg en is og en tur på stranda – dette går bra!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
