Minneverdige øyeblikk i juni
Vi er kommet til junis siste lørdag, og tar oss tid til et tilbakeblikk på noen minneverdige øyeblikk i juni før vi lar juli og resten av sommeren overta.
Halvveis
Det er noe spesielt med juni, syns jeg. Det er en måned hvor vi hvert eneste år legger noe bak oss. Juni er litt som desember, bare varmere. På denne tiden i fjor var det en livsfase, da veslebror, som sistemann i familien, sluttet i barnehagen. I år har det vært et første skoleår, et sjette og et niende, i tillegg til konfirmasjonstiden.
Foran oss ligger sommeren. Det er liksom som om den ikke er ordentlig i gang før nå. Vi måtte bare lande litt i skoleferiehverdagen først. Foran oss ligger også et halvår; det siste i 2026. Ja, for tenk! Når vi nå, om få dager, legger juni bak oss, så legger vi også den første halvparten av hele året bak oss.
Men, før vi gjør det, la oss ta et tilbakeblikk på juni her på Fjellborg. Det har vært en måned full av minneverdige øyeblikk. Alt i en salig blanding av små øyeblikk og store begivenheter.
Minneverdige øyeblikk
Av alt som hendte i juni, så var det veslekælls konfirmasjon som nok ble det mest minneverdige øyeblikket av dem alle. Forberedelsene startet i august og endte i en flott dag med alle våre søndag 7. juni.
Vil du bli med i selskap?
Klikk HER
I konfirmasjonen trakk hele familien i bunad. Det har vi gjort opptil flere ganger i juni. Tre ganger rakk husbonden og jeg å bruke våre. Sist gang i et alle tiders bryllup sist helg.
Innimellom alle festdagene, har det vært stunder med fred og ro på terrassen. De små øyeblikkene skal ikke undervurderes som minneverdige, selv om de er aldri så enkle.
På terrassen hadde vi også alle tiders Sankthansfest. Seksten stykker var vi, med smått og stort. Det var grilling, leking og skravling til langt over noen av barnas leggetid.
Vi tok i bruk terrassen i juni, men også på vaskerommet har vi endelig flyttet inn!
Ja, og noen ble omsider kastet ut. Hønebesøk på badet ble også et absolutt minneverdig øyeblikk. I alle fall for meg som var der og så det.
Klar, ferdig, juli!
Enda til er det mange, små, skjønne og minneverdige øyeblikk fra juni. Alle nattfiolene, gjøken som gol uten stans, venner og familie som stilte opp. Menneskemøtene, den spontane latteren og barnas gullkorn.
Enda er det noen junidager igjen å samle minner på. I skrivende stund gjør husets speidere det i stor stil. De er på kanoleir. Etter bildene å dømme, i Myggstikkland. Jeg er hjemme og passer hus, dyr og drivhus, samtidig som jeg gjør det jeg kan for ikke å smelte bort. Mon tro om juli blir like varm som de siste dagene i juni har vært det?
Ja, for nå ligger juli der og liksom vaker. Venter på oss med sine late feriedager, turer på ælva og flere små og store minneverdige øyeblikk. Det gledes! Men aller først: De tre siste junidagene. Vi kan ikke sløse dem bort selv om flere kommer.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
