Feriemodus: En uke på ælva

Dette har vært en uke i fullt feriemodus. Sjølbergingsrelatert? På sitt vis. Her får du uka på Fjellborg oppdatert – i ord og bilder.

En oppklarering

Denne ukas «Uka i bilder» syns jeg nesten at må begynne med en aldri så liten oppklarering. For, Hverdagen på Fjellborg skal jo liksom være en blogg som viser fram hvordan man kan være sjølberget med det utgangspunktet man har. Og her er vi, midt i juli, og det er bare ælveprat. Dag ut og dag inn.

I alle fall føles det sånn, men når jeg tar et tilbakeblikk på uka som har gått, så ser jeg at jeg har skrevet om både drivhuset, praktiske tips for avlingene og også litt om hvorfor jeg prioriterer som jeg gjør. Og til syvende og sist, har jeg konkludert med, så er også ælva en del av sjølbergingslivet. Ja, for det handler om helheten. Selv ikke sjølbergingslivet er svart eller hvitt, og det forsøker jeg jo på ulike måter å vise året rundt. Akkurat nå er vi i feriemodus, og det skal det også være plass til i livet. Selv om vi har høner, griser, drivhus og frukthage.

Denne uka har vi vært i særdeles feriemodus, og har knapt gjort et slag annet enn å smøre oss med solkrem og å avkjøle oss i ælva. Den ene dagen har til forveksling vært lik den andre, men vi gir Uka i bilder et forsøk likevel.

Fullt feriemodus

Denne uka har vært husbondens første ferieuke. Følgelig har hele flokken vært samlet hele uka, og det har vært veldig hyggelig. Gradestokken har vist godt over tredve varmegrader hver eneste dag, så det har bare vært ett levelig sted å tilbringe dagene: På ælva.

Vi ser den fra huset, og bruker kanskje noe sånt som fem minutter på å gå ned til båten vår. En trillebår fungerer som bagasjevogn, og i den putter vi strandbag med håndklær, solkrem og bøker, kjølebag med lunsj og middag, mellommåltider og kanskje litt rart, som bestemor ville ha kalt det. Alt dette, kone, unger og til og med naboer, stables ombord i båten under husbondens kommando, og så setter vi kurs for badeholmen.

Vi rekker knapt å få båten til land, før ungene er ute av båten og ute i vannet. Ja, vi voksne også, forresten. Ælva har målt 21 grader på det varmeste denne uka, og det er lenge siden vi har sett de temperaturene midt i Glommas hovedløp.

Ferieminner

Ungene leker og koser seg hele dagen. Som regel er de den faste flokken på fire – våre tre og nabojenta – men det hender vi får selskap. Da er det utrolig hva de finner på. En dag sprang de eldste avgårde til baksiden av holmen og kom tilbake som ugga buggaer med krigshyl og så mye lere og ålegras på kroppen, at vi voksne la en løs plan for felleseksursjon til legevakta på kvelden om det skulle dukke opp noen skumle utslett.

De yngste ville også være med på ugga bugga-leken, og jeg tror det var det som var opptakten til Sofie.

Heldigvis er ikke badeholmen større enn at alle kjenner alle og har full oversikt over alt som foregår. Ellers ville det kanskje vært til å undre seg over at ingen reagerte da følgende samtale fant sted utover ettermiddagen:

«Hva er det som flyter der ute?»
«Å, det er bare Sofie.»
«Å ja.»

Feriemodus og søvn

Men, selv om det bare er lek og bading og latter, dagen lang, så blir vi slitne. Noen mer enn andre, og hver ettermiddag, når klokka har passert halv seks, har vi voksne begynt å vurdere balansepunktet. Det er når vi senest kan reise hjem fra badeholmen, og samtidig unngå et fullstendig sammenbrudd mellom avreise, landgang og døra hjemme.

Som regel har det endt med at veslebror og jeg har blitt sendt i land først. Mens velsebror har spist kveldsmat på kjøkkenet, har jeg hengt opp badetøy og håndklær, før turen har gått gjennom dusjen og i seng. Når veslebror har landet på puta, har jeg landet i en stol ute, som oftest med en is.

I mellomtiden har husbonden gjerne tatt med seg en eller flere unger på båttur, og så har naboen fått ansvaret for å ta med seg hvem enn som måtte være igjen på badeholmen til slutt. Så har vi hver kveld hatt en opptelling og sørget for å fordele unger så vi i alle fall har det riktige antallet til sammen hos naboen og oss. Det er litt Barna i Bullerbyn her når det er feriemodus.

Et høydepunkt

Følgelig har vi også hatt litt felles middagsplanlegging denne uka. Ja, for alle ungene har nemlig hatt ett, stort ønske denne uka: Pizza på stranda! Og sånt bør man samkjøre av alle praktiske hensyn.

På torsdag var dagen. Da lot vi stormkjøkkenet bli igjen hjemme, og bestilte pizza som husbonden og to unger hentet i byen med båten. Det var stor stas!

Akkurat da, da vi satt der i sanda, og så på den blikkstille ælva og spiste pizza, så var vi enig om at livet ikke kunne bli stort bedre.

Akkurat det har vel kanskje – foruten «du må ha på armringene» – vært uka mest hørte setning på badeholmen også: «En kan’te bedre ha det, vettu!»

Feriemodus og værskifte

En kveld, etter at veslebror og jeg var satt i land, dro de andre ut og satte garn. Morgenen etter dro de ut og tok det opp igjen. Fangsten var ikke all verdens å skryte av, men tre fisk er nå engang tre fisk. Etter litt fram og tilbake, ble vi imidlertid enig om å gi dem til et par naboer i stedet for å spise dem selv. Vi ville heller på ælva i en fei, framfor å rense fisk i 35 varmegrader. Det kommer flere sjanser til å spise selvfanget fisk, fant vi ut.

Fredag var det imidlertid klart at det nærmet seg et lite værskifte. Ikke bare for en liten regnskur på morraskvisten, men selv strandstolen gav uttrykk for at nå var det på tide at vi fant på noe annet enn å henge på stranda. Den var i alle fall ferdig, og fant det ut samtidig som jeg satt i den:

Litt senere på dagen gikk det enda en stol, så det var i grunnen greit at det lørdag var meldt litt ruskevær. Da fikk vi handlet litt, både nye strandstoler og mat.

Husbonden og ungene tok seg av handleturen. Jeg var hjemme og vasket litt. Badet, blant annet. Dette var fangsten fra bikinitrusa (!) mi på fredag, og for å si det slik: Det var ikke den første haugen med sand som ble sopt sammen på badet denne uka!

Og, feriemodus til tross, så blir det fortsatt klesvask. I løpet av gårsdagen fikk jeg kjørt en fire, fem maskiner med vask også. De siste to til og med synkronisert. De som ser, de ser.

Bryllupsdag og planen videre

I dag har det vært oppholdsvær, men ingenting som har minnet om sommer. I alle fall ikke på værfronten. Ti grader viste gradestokken i morges. Det er under en tredjedel av hva den viste for et par dager siden.

Like fullt har det vært feriemodus og lavt tempo. Sofaen har vært flittig brukt, men siden husbonden og jeg tross alt har bryllupsdag i dag, har vi likevel kommet oss ut av huset. Vi benyttet gråværet, og dro på kino og spiste middag på restaurant i dag.

I morra er det meldt strålende solskinn igjen. Planen er å tilbringe dagen på ælva, men vi innser at en uke som den vi nå legger bak oss, får vi nok ikke igjen denne sommeren. Vi får heller nyte de enkeltdagene vi får her og der. I dag har vi lagt halve skoleferien bak oss, og vi har halvparten igjen. Den halvparten skal romme mye, og jeg kjenner igjen på litt av det hamstringsbehovet jeg skrev om tidligere i uka: Av fine dager på ælva, synet av unger som leker og lyden av den frie latteren deres, sol, sand og fregner. Det er fire uker til med feriemodus; erfaringen tilsier at vi tidsnok blir klare for hverdagen i alle fall, så det er bare ta vare på annerledesdagene mens vi har dem.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg