Tips og ideer

Slik setter vi poteter

Slik setter vi poteter har jeg kalt dagens innlegg. Da er det jo antakelig ganske innlysende hva det skal handle om, men fordi det er mange måter å komme seg fram til samme løsning på har jeg nå tenkt til å fortelle hvordan vi gjør det.

Flere veier til Rom

Settepoteter. Slik setter vi poteter, og lysgroing er ikke et must

Ja, og «løsningen» er jo i dette tilfelle å høste poteter. Det kan man ganske sikkert gjøre nærmest uansett hvordan man gjør det i forkant, for poteten er en velvillig grønnsak å dyrke.

Folk dyrker poteter i alt fra bøtter til pallekarmer og svære jorder. Jeg tør påstå at alle kan dyrke potet nær sagt uansett hvor og hvordan du bor.

Poteter på Fjellborg

Her på Fjellborg har det vært dyrket poteter så langt tilbake jeg kan huske. Da jeg var barn ble det leid et par jordflekker til formålet.

Nå for tiden har vi en jordbit nederst i frukthagen hvor potetene settes. Det var bestefar som for noen år siden pløyde opp en bit av den fordi han syntes at oldebarna burde lære hvordan vi setter poteter.

Med tiden er jordbiten blitt større og større. I skjøtet til Fjellborg står det at 400 m² av tomtearealet skal brukes til å dyrke mat, og potetjordet vårt utgjør nå en drøy fjerdedel av dette.

Nårvi setter poteter på hele dette området blir det absolutt i overkant av hva vår familie på fem trenger, men så går resten i juleribba.

Slik setter vi poteter: Forarbeidet

Men så til poenget, for slik setter vi poteter, og vi begynner med forarbeidet:

Gjennom vinteren og våren kjører jeg på med det jeg har måket ut fra både høns og gris siden potetene ble tatt opp året før. På den måten får jeg gjødslet jorda godt opp.

Når det nærmer seg tiden for å sette poteter, drar vi over med den gamle harva som står her etter oldefar. På den måten får vi dratt møkk og talle godt utover og jevnet jorda mest mulig.

Bryllup, bier og bondeliv: Husbonden harver potetjordet med traktoren. Slik setter vi poteter

Når møkka er spredd, går jeg etter med jordfreseren. Det er klart at det sikkert finnes andre, langt mer effektive måter å gjøre det på, men vi tar det vi har!

Jordfreseren krafser opp talle, og har også hjulpet til med å bryte jorda etter hvert som potetjordet har blitt utvidet.

Slim setter vi poteter: Honda jordfreser med hyppeskjær er gull verdt når vi skal sette poteter

Til jordfreseren har vi et hyppeskjær, og med det har jeg kjørt opp renner til potetene. På jordet vårt er det plass til fire renner. Jeg legger dem med såpass avstand at jeg får plass til jordfreseren i mellom rennene.

Slik setter vi poteter: Ned i jorda

Så er det å sette potetene, da. «I gamleda’ar satte vi dem med en fotlengdes avstand, som det het seg», sier han bestefar.

Da gjør vi det sånn! Ja, for når jeg forteller at «slik setter vi poteter», så er det jo egentlig «sånn sier bestefar at vi setter poteter» jeg sier.

Slik setter vi poteter: Med en fotlengdes avstand

Med potetene satt med en fotlengdes avstand i jorda, tar jeg krafsa og drar jorda over. Når jeg er ferdig, er jordet slett og fint.

Til slutt setter jeg på vanning, for selv om poteter i utgangspunktet ikke trenger så mye vann, så gjør det godt med litt å gro på.

Vi vanner potetene når de er satt

Siden skal vi hyppe

Så er det bare å vente. Vente på at de første bladene stikker opp av jorda. Foreløpig venter jeg fortsatt, men når det skjer er det klart for del to i «Slik setter vi poteter»:

Da setter jeg nok en gang hyppeskjæret på jordfreseren og kjører på mellom rennene. Da får jeg dratt opp mer jord som jeg med krafsa drar over bladene. Jeg hypper potetene.

Potetene hyppes for å få dem lengst mulig ned i jorda. Det reduserer risikoen for grønne poteter og sies dessuten å skulle gi flere poteter.

I følge bestefar kan jeg hyppe to ganger, men jeg skal glatt innrømme at jeg er fornøyd med meg selv dersom jeg i det hele tatt rekker å hyppe én gang. Kan hende vet du hvordan det er; plutselig er tiden der uten at du har tiden, og vipps var det gått så mye av den derre tiden at det likevel føles for sent.

Jordfreser med hyppeskjær til potetsetting

Jeg gjør så godt jeg kan, og så får det være godt nok. Poteter blir det uansett – det står og faller ikke på hyppingen alene, heldigvis.

Slik setter vi poteter

Ja, så slik setter vi poteter her på Fjellborg. Én av mange måter å gjøre det på. Du må jo verken ha harv eller jordfreser for å kunne dyrke poteter, men når vi nå likevel har det, er det klart at det letter arbeidet en del.

Hva settepoteter angår, så gjør jeg minimalt med tiltak for lysgroing. Bestefar sier at det gror uansett, og siden det tross alt er han som har lært oss å sette poteter, hører vi på ham! Og det gror, det erfarer vi jo år etter år.

I år står det Asterix på jordet her, og noen tidlig blå. Fortsatt har vi poteter igjen fra fjorårets avling, så hastverk med å ta dem opp igjen har vi ikke selv om jeg selvsagt gleder meg til nypoteter. Målet er å ta dem opp i første halvdel av september.

En uke fylt av alt det vanlige: Arbeid på Fjellborg. Her: Potetsetting

Det får vi imidlertid komme tilbake til når vi kommer så langt. For nå skal jeg glede meg over veksten og hvordan jordet går fra brunt til grønt i løpet av de nærmeste ukene.

I fjor trengte vi hjelp til potetopptakingen, og det ble en veldig koselig dag.

Les mer HER

Ikke for sent

Har du lyst til å sette poteter er det ennå ikke for sent. Sankthans sies å være siste frist her på Østlandet, og det er enda lenge til. Våre gikk i jorda 1.juni, men har absolutt vært satt senere også.

Én ting er i alle fall sikkert, og det er at sjøldyrkede poteter anbefales! Ikke bare for at det gir mye glede, men også er det veldig enkelt.

Det er nærmest umulig å feile, og når de først er satt krever de lite arbeidsinnsats. Særlig med tanke på hvor mye mat de gir igjen! Som en bonus er de jo også lagringsdyktige, så du har ikke hastverk med å måtte spise alt på én gang.

Da er det vel bare å ta en potet, da?

Potetjordet på Fjellborg

Og følg gjerne Hverdagen på Fjellborg på Facebook og Instagram. Du kan også abonnere på bloggen for å få en påminnelse om nye innlegg rett i innboksen.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 36 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics