Som bare rakker'n

Ikke alt er etter planen i drivhuset i år, men det som er det, gror som bare rakker’n. I dag tar vi en liten statusoppdatering. Blir det no’ mat?

Ingen overraskelse

Hvert eneste år, når jeg har plantet ut i drivhuset, tenker jeg dette:

Dette kommer det ikke til å bli noe av.
Kanskje det funker likevel?
Se der, se! Det gror som bare rakker’n!

Nå, midtveis i juli, er jeg kommet til tredje tenkepunkt på lista: Det gror som bare rakker’n. Og inn i mitt ene øre er det noen som hvisker: Dette visste du jo!

Det gror som bare rakker'n i drivhuset på Fjellborg

Og jeg visste dét. Det er ingen overraskelse at det gror som bare rakker’n i drivhuset nå. Det gjør det jo hvert år! Når jeg likevel har tvilt, er det bare for at det aldri ser ut som at det er det som vil komme til å skje når tomat- og agurkplanter står der, nyplantede og skjøre, når nattefrosten er historie i midten av mai.

Det har skjedd mye bare på en måned!
Se forrige statusoppdatering HER

Som bare rakker’n

Agurkplantene kan jeg nesten se med det blotte øye at vokser. Jeg er innom drivhuset både morgen og kveld, og må hver gang styre bladverket i riktig retning. Hver gang ser det ut som jeg ikke gjorde det sist.

Riktig retning er opp. Der er det plass og der er det lys. Ikke hindrer det gangveien i drivhuset for passasje heller, og ikke angriper den tomatplantene ved siden av. Agurkplantene slynger seg jo rundt hva det måtte være. Det er bedre at det er espalieren enn naboen.

I begynnelsen av forrige uke fant jeg den første blomsten. Nå har jeg allerede kommet ut av telling; det gror som bare rakker’n! Snart er det ureist agurk i salaten.

Tiny Tim

Jeg pleier som regel å prøve noe nytt i dyrkingen hvert år. I år er det pottetomaten Tiny Tim. Ikke akkurat nybrottsarbeid, men det er endog noe nytt for meg.

Tiny Tim gror som bare rakker’n, han også. Ikke i høyden akkurat, men det skal han jo heller ikke gjøre, pottetomat som han er. I går oppdaget jeg det første kartet, så nå er det bare å vente på maten.

Jeg har fem planter som hver står i en stor potte. For nå står brorparten i en slags pidestallbalje, men når høsten kommer er planen å flytte dem inn som potteplanter. Tiden vil vise hvordan det går.

Det gror som bare rakker’n

De andre tomatplantene, Moneymaker, er ikke kommet like langt. Rett nok gror de som bare rakker’n, de også, men foreløpig er det bare blomster og ingen kart.

Strengt talt burde jeg ha tatt en runde og tyvet skudd, men når det er over tredve varmegrader på utsiden av drivhuset store deler av dagen, så er det ikke akkurat kjøligere på innsiden. Det er meldt litt lavere temperaturer i helga, så jeg får ta en time med tyving og pleie da, slik at plantene får mer energi til tomatene. Nå går nok litt i overkant til bladverket.

Tomatplantene gror som bare rakker'n i drivhuset

Bladverk har også paprikaplantene nok av. Jeg toppet dem for et par uker siden, og da sa det poff! De gror som bare rakker’n, de også. Det er et stykke igjen til det er mat å høste på dem, men paprika høster jeg sjelden før i september/oktober likevel. De er, med andre ord, i rute.

Årets skamplett?

I denne drivhusrunden skulle jeg jo også ha vist fram både salat og krydderurter også, men den sørgelige sannheten er at det ikke er sådd. Ennå.

Ja, for jeg lever stadig i håpet, enda vi er nesten halvveis i juli. Å kunne høste av krydderurtene tre ganger i år, er for mye å håpe på, men om jeg sår denne uka, så kanskje to? Når det ikke har blitt sådd tidligere, så har det for en stor del handlet om prokrastinering. Det er så mye annet jeg heller vi bruke tiden på i sommervarmen enn å holde på i drivhuset. Men, som sagt, til helga er det meldt litt mer levelig vær. Da må det gjøres.

Skjønt, én skamplett må man ha vært år. Minst. Eller så ville man jo ikke være menneskelig. Det er i alle fall min unnskyldning og kanskje aller mest trøst til meg selv. Vi kan ikke få til alt hvert år, og det får jammen i meg være greit.

Akkurat dét burde jo kanskje ikke en sjølbergingsblogger si høyt, men om ikke annet er det et bevis på at jeg lever som jeg lærer. Hverdagen kommer først, og det har den til gangs gjort i oppkjøringen til årets sesong. Har du fulgt med i våres, vet du jo det. I det øvrige gror det jo som bare rakker’n der ute i drivhuset, så at ikke alt er sådd etter planen får bare være. Sånn er det i år. Og jeg syns ikke det er så hakkandes gæli’, jeg!