Hvordan være beredt – en oppsummering
Temauken Beredskap for vanlige folk går mot sin slutt, og i dag tar vi en oppsummering. Hvordan være beredt uten å bli overveldet?
Beredskap for vanlige folk
Denne uka har det vært litt ekstra fokus på beredskap her på Hverdagen på Fjellborg. Beredskap for vanlige folk. En hel del er det jo samfunnet som skal og bør ta seg av for at et land skal være rustet mot krig og katastrofer, men for at myndigheter og andre ansvarlige skal kunne fokusere på sitt, er det til stor hjelp av vi også er beredt. Vi vanlige folk.
I våre dager – over åtti år etter siste verdenskrig – er beredskap noe vi snakker om som det var noe helt spesielt. Nesten noe ekstraordinært. Det får det også til å høres mer alvorlig, ja, nesten skremmende, ut enn det er og burde være.

Ja, for vi må egentlig ikke så langt tilbake som til krigen engang, for at det vi kaller beredskap var mer eller mindre normalt å ha i hus. Og i takt med stadig minkende dagligvarebeholdning i husholdningen, har det også skjedd noe med beholdningen av kunnskap og robusthet. I samfunnet så vel som hos individet, tror jeg vi trygt kan si.
Oppsummering av uka
Hvordan dét kunne skje skal vi ikke diskutere nærmere her. Det kunne antakelig vært en temauke alene, og er dessuten altfor komplekst til at jeg i det hele tatt tør å begi meg i gang med synsingen.
Men! Etter en temauke, så er det jo på sin plass med en oppsummering, eller hva? Det tenkte jeg at vi nå skulle gjøre, gjennom den ukentlige Listelørdag. Ja, for det er fort gjort at mange ting og tanker bare blir svevende rundt som en grå regnværssky, akkurat litt for høyt til at vi når tak i den, når det blir for mye, og særlig av alvor.
Temauken bestod av følgende innlegg:
Beredskap for vanlige folk
Tilbake til framtiden
Mental beredskap
Berdedskap i bokhylla
8.mai, oldemor og hel ved

Overveldende er kanskje rette ord? Men, er det egentlig det når vi bare får sortert tankene litt?
Hvordan være beredt
- Skaff oversikt
Det du ikke har oversikt over oppleves alltid mer overveldende enn det i realiteten er. Gjør opp status, skriftlig eller i tankene. Hva har du? Hva kan du? Hva mangler? - Ha et beredskapslager
Tørrvarer, vann, hygieneartikler, medisiner; alt du trenger for å kunne klare deg en uke uten tilførsel av forsyninger. - Lær en praktisk ferdighet
Kunnskap er trygghet. Kan du sylte bær, reparere tøy eller dyrke grønnsaker? Det er gull verdt! Og husk: Du trenger ikke gjøre det hele tiden, det viktigste er at du vet at du kan! - Beredskap i bokhylla
En god kokebok er nyttig å ha så vel som en skjønnlitterær virkelighetsflukt. - Gjør det til en vane å finne alternative løsninger
Se på det som mental trening, og det kan komme til nytte i alle fall. - Øv på å klare deg med mindre
Ikke alltid å gi etter for en hver impuls i butikken er en god øvelse for krisetid så vel som for lommeboka. - Ta vare på fellesskapet ditt
I gode og onde dager. Uten en flokk er du fortapt. Hvem er flokken din? - Gled deg over lite
Mestrer du den kunsten, har du mye å glede deg over. Det kan komme godt med når det butter. Mental beredskap. - Vær takknemlig for fred
Den er ikke en selvfølge. Andre har stått i kriser før oss, og husker vi det, er det kanskje lettere å takle de krisene som gis oss. Kunne de, kan vi! - Hold hodet kaldt
Virkeligheten er sjelden så skremmende som tankene våre gjør den til. Pust med magen, tenk på det du kan og det du har – alt ordner seg. Enten går det bra, eller så går det over.
Å være beredt er å være en bidragsyter
Ja, og det er det faktisk noe i; enten går det bra, eller så går det over. Jeg mener på ingen måte å kimse av den uroen mange kjenner på om dagen. Jeg kjenner den selv også. Hvordan kan man det ikke, når man følger nyhetsbildet om så bare med et halvt øye?

Men, jeg tror det er viktig å ta det litt ned. Sette en fot i bakken, kort og godt, og rasjonalisere det vi utsettes for av inntrykk. Ja, og beredskap, hva er egentlig det? Det høres kan hende fryktelig skremmende ut fordi det er snakk om å «klare seg på egenhånd» og å «være overlatt til oss selv», men det er jo ikke slik at vi skal opptre som om vi var det siste mennesket på denne, vår arme, jord. Å være beredt handler jo egentlig bare om å være med å dra lasset slik at alle kommer vel i havn.
Det innebærer at vi må være nettopp det; beredt. Ta ansvar, og sørge for at vi har på plass det som gjør at vi kan være en bidragsyter hvis og når det kniper. Det er jo det vi ønsker å være, er det ikke?
Det har jeg også gjennom denne temauken forsøkt å vise hvordan vi kan være på flere vis. Selvfølgeligheter for en del, men i vår tid? I alle fall ikke for alle. Ikke som det var det for oldemor. Jeg lurer på om hun i det hele tatt hadde forstått hva begrepet beredskap innebar? Det var jo bare sånn det skulle være …
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg


