Frodig humle og modne jordbær

Stikkord for kjøkkenhagen på Fjellborg i juli er frodig humle og modne jordbær. Bli med innenfor porten og ta en titt.

Juli i kjøkkenhagen

I dag er vi ganske nøyaktig halvveis i juli. Ja, i hele sommeren faktisk. Les de to setningene igjen og la det synke inn.

Mens jeg skriver dette innlegget lukter det bringebær på kjøkkenet. Jeg koker syltetøy av gårsdagens bær. Drøye 5 ½ kilo bær står på kok. Det lukter bringebær – og sommer.

Sommer er det i kjøkkenhagen også. Tilsynelatende en ganske frodig en også. Mon tro om ikke det er underbevisstheten som har valgt farge til mange av rommene innendørs, for der er det grønt i alle nyanser. Det minner om skau – og sjølberging i drivhus, kjøkkenhage og frukthage.

Apropos drivhus …
SLIK så det ut i forrige uke

Frodig i kjøkkenhagen

Men, nå var det ikke innredning dette innlegget skulle handle om. Kjøkkenhagen skal i fokus nå. Halvveis i juli.

Det er en hel del som ikke har gått helt etter planen i år, men det synes ikke så godt ved første øyekast. Fra utsiden ser kjøkkenhagen ut som en frodig oase.

Det er den sånn halvveis også. Humla gjør sitt for det. Etter å ha flyttet den inn i kjøkkenhagen i fjor, har den i år virkelig slått rot. Ja, nesten litt i overkant, kan hende? Jeg tror nemlig den er skyld i at en del ikke gror som det skal.

Uansett gir den en fin innramming til kjøkkenhagen. Jeg liker hvordan den klatrer oppetter gjerdene som hindrer rådyrene fra å forsyne seg på innsiden.

Modne jordbær

I kjøkkenhagen er også jordbærene modne. Jeg kom aldri så langt som til å legge nett over dem for å holde fuglene unna, men det ser ut til å gå bra likevel. De er nok mer opptatt av kirsebærene våre enn jordbærene.

Jeg har plukket en hel del allerede. Jordbærsausen til julaftensdesserten er ferdig for lengst, og i fryseren står det også åtte bokser med ureiste, rørte jordbær.

Det er det beste bæråret på lenge. Det merkes både på jordbærene så vel som bringebærene. Ripsen også for den del, men den får henge litt til for å bløtgjøre seg litt til safting.

Frodig forkledning?

Purreløken gror, sakte, men sikkert. Jeg kalker og gjødsler, men jeg tror rett og slett ikke den trives godt nok i jorda den står i. Den skulle nok vært litt mer sandholdig.

At voksestedet for purreløken ikke var godt nok, visste jeg jo egentlig om da jeg plantet den også. Men, tiden i våres var knapp. Selv om jeg nok ikke kan høste verdens flotteste purreløk til høsten, vil den likevel være nyttig til sitt bruk. Godt nok får være bra nok i år.

Det samme gjelder rødløken. Den ble sådd på ren impuls, men til tross for ikke ideelle forhold, så kommer den seg absolutt.

Ja, og der stopper det vel egentlig med det jeg i sannhetens navn kan la passere som vellykket. Kjøkkenhagen er kan hende frodig, men se nå på gulrøttene mine:

De bare stoppet opp, de. Dette er et par store eksemplarer. Jeg irriterer meg litt over at noe jeg har fått til så fint tidligere år ikke funker i år. Likevel orker jeg ikke bruke så mye energi på det. Ikke i år. Det er så mange andre prosjekter å lande, at et par mislykkede ting i kjøkkenhagen lar jeg glatt passere.

Selvsådd moro

Til gjengjeld har jeg fått en del jeg ikke bad om. For eksempel begynnelsen på et eketre:

Det står et nokså stort et like ved kjøkkenhagen, så det er nok en nøtt som har forvillet seg og bestemt seg for å bli til noe her i verden. En pallekarm i kjøkkenhagen er kanskje ikke akkurat et blivende sted for et eketre, men så lenge det ikke går på bekostning av noen gulrøtter (!), så kan det så likevel få vokse seg litt større der.

Og er det noe som er frodig, så er det ringblomstbedet. Heller ikke de har jeg sådd i år, men de kommer igjen år etter år likevel. Regnet har slått blomstene litt i bakken de siste par dagene, men det blomstrer så fint der likevel. Nå skal jeg bare få høstet dem, og så skal jeg lage mer ringblomstsalve.

Ringblomstsalve kan du lage selv.
Lær hvordan HER

Ja, så slik ser det altså ut i kjøkkenhagen på Fjellborg, halvveis ut i juli. Det er ikke sånn kjempemasse å skryte av, men mat blir det. Akkurat i år får det være godt nok. Så får vi se, da, hvordan det ser ut om en måneds tid.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg