Sommer på Fjellborg

Ferieflyt – ferieflyter

Det er ferietid og da er det som det skal være: Vi er i ferieflyt, mens alt rundt oss ferieflyter. Kjent fenomen?

Ferieflyt i praksis

Det er fredag og jeg sitter her og tenker på hvor fint det er å være sin egen redaktør. Da kan jeg nemlig skrive om akkurat det jeg vil her på Hverdagen på Fjellborg. Det betyr også at jeg for andre fredag på rad kan skeie litt ut av den faste tralten uten å få bråk for det.

Ja, for fredag er jo egentlig bienes dag her på bloggen. Forrige fredag gjorde jeg et unntak fra regelen og skrev om fine dager på ælva. I dag gjør jeg et unntak igjen, for du vet, det hjertet er fylt av renner munnen over med. Eller fingrene, nær sagt, her på bloggen.

Forrige fredag fortalte jeg om fine dager på ælva. Det er liksom der vi lever om dagen.
Les innlegget HER

Og det er vel det som kan kalles ferieflyt i praksis: Reglene tøyes og de faste rutinene er litt mindre faste. Det er sommer, og i Norge vet vi aldri hvor lenge vi har de virkelige sommerdagene. Dermed tar vi den liksom litt ekstra ut de dagene vi kan. Gjenkjennelig, kanskje?

På ælva, Glomma

Kan vi dra på ælva?

«Mamma? Kan vi snart dra på ælva?» Jeg satt i hagen og plukket solbær i går formiddag da veslebror og veslekæll kom løpende. Jeg unnslapp et sukk med et lite smil. Busken var jo så nært som tom, så hvorfor ikke? «Ja, vi kan dra med det samme», svarte jeg.

Det begynte så likevel å bli altfor varmt til å gjøre noe annet fornuftig utendørs enn å bade likevel. Ungene fant badehåndklærne som hang ute fra dagen før til tørk, hjalp hverandre med solkrem og fylte vann i flaskene våre mens jeg smurte lunsj.

Da vi var på vei ned til båten, som ligger nede i evja nedenfor huset her, tenkte jeg for meg selv at du verden så deilig det var bare å slippe det en hadde i hendene for å gjøre noe morsomt. Det er det ikke for ofte man gjør i hverdagen. Når vi ikke er i ferieflyt og det ikke er rom for så mange endringer i rutinene uten at konsekvesene koster mer enn smaken av moroa.

Ferieflyter

Litt konsekvenser får det nå også, altså. Det er lenge siden mor har servert så dårlige middager over langen som nå. «Middag? Nei, jeg vet ikke, jeg? Vi har kanskje noe …» Ellers i året operer vi jo med nøye gjennomtenkte middagslister, men det er litt vanskeligere nå som dagene blir til mens de leves.

Og om vi er i ferieflyt, så ferieflyter huset litt. I går, før jeg gikk ut og plukket bær, tok jeg meg en liten time inne. Kjøkkenbenken opererte som lagringsplass for alt fra speidermerker til stormkjøkken og strandvesker. Golvet gav oss omtrent samme følelse som å gå barbent utendørs.

Stort bedre var det ikke på badet. Der lå omtrent en fjerdedel av stranda, tror jeg. Jeg vurderte et øyeblikk å ta med meg støvsugerposen på ælva og levere tilbake det vi hadde tatt, men lot det være. I stedet bestemte jeg meg for å rense sluket i dusjen, og i det jeg fjernet flisa som dekker sluket fant jeg en ny sandstrand.

Sandstrand midt i Glomma, på ælva

«Deilige sommer», tenkte jeg. Det er akkurat sånn jeg vil ha det i juli. Sand overalt! Det er nemlig for meg et bevis på at sommeren er god og at vi bruker den på rette vis.

Ferieflyt i varmt vann

Vi er på ælva. Ungene drypper av vann dagen lang. De leker med de andre ungene i grenda og fra noen gårder lenger ned. Kreativiteten i å finne på nye konkurranser i vannet tar ingen ende, og det øves flittig på å stå på hender under vann.

Vann og dann blir en mage sulten, og da finner vi fram niste fra den rutete matboksen som alltid er i bruk om sommeren. Så er det plutselig tid for en båttur med padda og så litt sandslottbygging i vannkanten.

Eggomelett var perfekt strandmat

Jeg sender ælva en kjærlig tanke og tenker på skittentøysdunken hjemme som i alle fall ikke fylles fort opp når hele familien lever i badetøy fra frokost til kveldsmat. Selv har jeg ikke hatt en t-skjorte på kroppen på snart fjorten dager, tror jeg. Det er for varmt.

Varmt er det også når vi kommer hjem. Ofte langt etter veslebrors leggetid. Det er ferieflyt, det også. Å vite hva klokka er, men likevel nyte og utnytte dagen. Ja, akkurat det nyter vi forresten kanskje litt ekstra, for det er vel første året i år, siden vi fikk barn i 2011, at det har gått an å overse leggetider så konsekvent over flere dager som nå. Det merkes at ungene vokser til.

Ferieflyt er å være på ælva til etter leggetid

Dette med leggetider er forresten ikke noe vi har for vane å tøye. Skal ferien bli god for alle, må vi legge den til rette – også for barna.
Les mer HER

Litt voksen må man være

Vi er i ferieflyt og huset ferieflyter, men alt er ikke utenfor en hver kontroll, altså. Dyr får mat og stell, planter får vann og næring, og vi har rene klær å ta på selv om vaskemaskinen ikke akkurat overanstrenger seg om dagen.

Det er bare så deilig ikke å være så nøye på alt sammen en stund. Særlig når sjansen byr seg så sjelden. Et gjentakende samtaleemne blant oss voksne på ælva om dagen er nettopp det, for ælva er – i likhet med sommeren – litt lunefull. Nå er det et par, tre somre siden sist vi kunne nyte så til de grader som vi gjør i år.

Da er det bare å kose seg med det. Det er ingen som i oktober vil sitte og si at de skulle ønske at de hadde holdt huset litt mer i orden gjennom sommeren. Vasket litt flere klær og skuret litt flere golver. Nei, da er det den dagen halve grenda stablet seg i et par båter og dro på is-ekskursjon til Furuholmen vi minnes. Høye sandslott og dype vollgraver. Lange svømmetak i 22 grader varmt elvevann og tomme solkremtuber.

Ferieflyt. Iskrem på Furuholmen

Det er nå vi fyller på energilagrene til arbeidet som ligger foran, og det kommer tidsnok. I alle fall for en sjølberger som har modnende tomater i drivhuset og hagen full av bær. Jeg fyller på etter beste evne og kjenner det godt på kroppen også. Jeg håper du har mulighet til det samme og at du har funnet ferieflyten, du også. Og om du ikke har ferie, så i alle fall sommerflyten. Det er bare en annen side av samme sak.

Før jeg avslutter: Har du husket å melde deg på nyhetsbrevet fra Hverdagen på Fjellborg? Det kommer nytt på søndag, så melder du deg på nå er du sikret mer lesestoff. Det blir nesten som et ekstra blogginnlegg i uka, bare at du kun får tilgang til det via innboksen din. Du melder deg på her:

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 38 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Verified by ExactMetrics