Driv i drivhuset
For et par uker siden fikk jeg plantet ut det som skal bo i drivhuset i sommer. Så er jo nå det store spørsmålet: Er det noe driv i drivhuset? Vi tar en titt!
En hjelpende hånd for driv i drivhuset
«Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.» Det syns jeg er et veldig fint Bibelvers. Det står i Hebreerbrevet 13, 2. Og noen ganger så vet man at man har hatt engler som gjester.
Den siste uka i mai hadde jeg en sånn engel på besøk. Han er bedre kjent under tilnavnet bestefar eller gammel-faffa enn engel, kanskje, men kjært barn har mange navn. Uten bestefar, hadde drivhuset nå vært et sørgelig kapittel.
Men, takket være ham, er det nå god driv i drivhuset på Fjellborg. For, når barnebarnet sliter med senebetennelse, så trår han til med en hjelpende hånd. Den siste uka i mai, fikk han plantet ut alt jeg hadde forkultivert inne siden i vinter. Nå har det gått snart tre uker. Det er tid for sesongens første statusoppdatering fra drivhuset på Fjellborg!
Litt bakpå
Vi kan jo ta det mest åpenbare først: Det trengs rydding.
Og luking.
Det står på planen, men jeg har et par bunadanledninger i nær framtid, og har dermed bestemt meg for å forsøke å framstå i representabel stand til det. Graving i jord får vente til de anledningene er overstått. De befinner seg ikke lenger fram i tid enn at det går helt fint. Rotet går ingen steder og ugresset får ikke overtak. Det er jo fristende å sette sjølbergingen framfor alt, men innimellom må andre anledninger i livet få forkjørsrett.
Men! Sett bort fra det, så er det absolutt god driv i drivhuset om dagen. Bedre skal det nok bli også, for denne uka er det meldt litt høyere temperaturer enn sommeren har servert hittil. Da blir det nok enda mer fart på sakene, vil jeg tro!
Driv i drivhuset
Vi har jo både drivhus og kjøkkenhage her på Fjellborg. Når plantene skal fordeles, forsøker jeg å prioritere det som trenger mest varme eller som er mest vart for vær og vind i drivhuset. Som regel blir det de samme plantene, år etter år.
Tomat. Jeg kjører Moneymaker i år, som flere år tidligere. I tillegg til noen Tiny Tim busktomater, som er plantet i potter. De kan jeg flytte inn på sensommeren.
Paprika. California Wonder er en gjentakende sort her.
Agurk. Slangeagurk sådan. Mer presist enn som så husker jeg neimen ikke. Men, det er god driv på dem også, der ute i drivhuset.
Luffa. Denne artige gresskarslektplanta som gir hjemmedyrkede svamper.
Luffa har jeg skrevet mer om tidligere.
Du finner det HER
Mer på planen
En svært observant leser vil antakelig merke seg at det er én ting som mangler i drivhuset i år. Så langt. Jeg snakker om krydderurter.
Hvert år sår jeg krydderurter i potter og har i drivhuset, men så langt har jeg enda ikke kommet i år. Jeg syntes det var grenser for hva jeg kunne be bestefar om, selv om han helt sikker hadde syntes at det var bare moro.
Det er imidlertid ikke noe jeg er så voldsomt stresset over. Når krydderurtene først er sådd, kommer de seg fort. Det samme gjelder salat. Det kommer, det kommer, alt sammen. Det var bare de bunadsanledningene først. Men, nå begynner skoleferien, så jeg tenkte jeg skulle sette et par av ungene i sving her over helga. De elsker å leke i sandkassa, så å fylle noen potter med jord for mamma’n sin, det er nok ikke for mye for langt. Frøene skal jeg klare å putte i selv.
Ja, og det er vel egentlig status for drivhuset på Fjellborg for nå; at det er driv. Det er et stykke igjen til fullstendig jungel enda, men jeg har holdt på lenge nok til å vite at den gror seg til. Gi det en måned, så må vi ha machete for å komme fram, tenker jeg!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
