Sørlandsferie – skogsmatroser ved sjøen

Vi har reist på Sørlandsferie. Her får du et glimt av både forberedelsene, og små og store opplevelser for fem skogsmatroser ved sjøen.

Annen tidsregning

Jeg sitter i forteltet til campingvogna vår og har akkurat kokt opp kaffe på frokostens grut. Det går ikke mindre kaffe på Sørlandsferie enn hjemme, men nå må den kokes og has på termos i stedte for at jeg rusler til maskinen når kaffelysta melder seg. Merkelig nok får det hver kaffekopp til å virke litt mer ekslusiv enn hjemme.

Og hjemme synes akkurat nå som en helt annen tidsregning. Vi reiste nedover onsdag morgen, og før avreise hadde vi en hel del å ta oss av hjemme før vi kunne dra. Hele familien var i sving. Vi måkte for grisene og klargjorde både fjøset, hønsegården og drivhuset for ferieavløserene våre. Også tømte vi ripsbuskene:

Alle de røde ripsene ble plukket inn forrige uke, men de hvite ble stående. De tok vi før vi reiste. Det ser aller mest ut som om bærspannet er fullt av små froskeegg.

Men, akkurat nå synes alle de hverdagslige pliktene langt, langt unna.

Nysgjerrig på hva vi gjør med dyrene når vi er bortreist?
Ta en titt HER

Klar for Sørlandsferie

Den siste av ferieforberedelsene gjorde jeg tirsdag ettermiddag. Da smurte jeg den blårutete matboksen vår full av nistemat. Pølsemat.

Like over halv syv onsdag morgen, vinket vi morna til huset vårt.

Første stopp var fergekaia i Moss. En hver Sørlandsferie starter alltid med Moss-Horten-ferja, og det er liksom som at ferieturen først begynner når vi legger til kai i Horten. Da er vi på vei.

Vi spiste frokost på ferja, og mens vi satt og spiste, så vi på det store lasteskipet som var i ferd med å gå inn til kai. Jeg syns at lasteskip er utrolig spennende, og fulgte sikkert minst like spent med som ungene.

Fullt så moro var det ikke med det lastebillasset av hylende griser som var med samme ferje som oss. Jeg forstår at verden har blitt sånn, men jeg syns det er leit med griser som må ut å kjøre langt og til og med bli sjøsyke på en båt, før de omsider losses som en annen vare hos slakteriet. Det burde ikke være sånn, og jeg lurer på om våre tre griser vet hvor godt de har det som får dø med maten i munnen på tunet hjemme, uten en stressende biltur friskt i minnet. Jeg betviler slettes ikke at dyrene har hatt det godt der de kommer fra, men at det er så langt mellom slakteriene, syns jeg er en uting i samfunnet vårt.

Skottevik Feriesenter

Etter litt over fem timer på reisefot, ankom vi bestemmelsesstedet.

For oss er det bare ett sted som gjelder når vi er på Sørlandsferie, og det er Skottevik Feriesenter. På det spørsmålet er det aldri noen diskusjon. Da vi svingte inn på campingplassen, var det som å komme hjem. Ikke så rart, kanskje; jeg har tross alt feriert her siden jeg var jentunge.

Da campingvogna var vel installert og vi hadde tømt restene i matboksen, gikk turen ned på brygga.

For skogsmatroser som oss, er livet i fjæra ekstra spennende!

Alt som lever i havet som ikke lever i ælva hjemme, er kilde til undring hos flere enn ungene, kan jeg fortelle.

Nede ved brygga ble vi kjent med et par tolv år gamle gutter, hvorav den ene etter kort tids bekjentskap kunne konstatere at «du er en ganske barnslig voksen – det liker jeg!» Det tror jeg var kanskje den beste komplimenten jeg har fått på hitsiden av tjue. Jeg lå jo etter kort tid på magen og fisket krabber med minst like stor iver som dem.

En regnværsdag

Selv på Sørlandsferie er vi ikke garantert finvær. Torsdag var det meldt litt regn, så vi bestemte oss for å dra på Sørlandssenteret. Veslebror trengte ny ransel til skolestart, veslekæll en hel del klær og alle tre barna trengte sko. Vi forsøkte å overbevise husbonden om å kjøpe ny badeshorts, men han var ikke videre interessert.

Det er imidlertid ikke bare, bare å dra på shopping når alle fem i familien hater shopping. Veslekæll og jeg kanskje mest, så det var jammen bra at Funky iskiosk ikke hadde lagt ned siden sist vi var der. Ja, for så kunne vi kjøle oss ned med litt is, alle sammen.

Omsider hadde vi krysset ut alt på handlelista og kunne vende tilbake til campingplassen. Der fyrte vi opp grillen, spiste våre Bratwürst og feiret at vi hadde overlevd augustshoppingen dette året også.

Campinghverdag

Fredag opprant med strålende solskinn selv om vi holdt på å blåse vekk. Husbonden ble såpass bekymret for forteltet her, at det fikk noen ekstra plugger i løpet av dagen.

Vi hadde en liten utflukt til Bronseplassen i Høvåg. Det var, for første gang mens vi har vært her, åpent, så vi bestemte oss for å benytte sjansen.

Den helt store opplevelsen var det vel ikke, men vi fikk nå sett et rekonstruert langhus fra bronsealderen og tatt en tur i en såkalt fruktbarhetslabyrint. Jeg klarte – til alt overmål – å gå meg vekk, men jeg har fått de tre ungene jeg har tenkt, så jeg tok neppe noen skade av det.

Resten av dagen gikk med til campinglivet når campinglivet er på sitt beste. Ungene lekte med de nye vennene de hadde fått. Det viste seg – nok en gang – at når du er speider, så er verden liten (veslekæll har faktisk funnet kjentfolk hver dag – fem timer hjemmefra). Vi voksne slappet av, leste og koste oss uten stort større på planen enn å drikke kaffe og hvile.

Utpå kvelden tok jeg meg en dusj, og alle som har dusjet på en campingplass før, vet hvilken studie det er i effektivitet og i ikke å tråkke på golvet når du først er kommet deg ren gjennom dusjen!

Etter dusjen, gikk resten av dagen med til å lese. Jeg begynte på feriens tredje bok i stad, så det mangler ikke på hvile denne ferien. Og ja: Kardemomme-sengesettet er mitt. Klart man må ha Kardemomme By på dyna når man er på Sørlandsferie!

I Dyreparken

Det er også klart at man må i Dyreparken når man er på Sørlandsferie. Det synes i alle fall våre tre barn. Så var da også Dyreparken det store ønsket deres da vi tidligere i år planla årets sommerferie også. Der er det noe både for en på sju, en på tolv og en på nesten femten.

Tigrene var første stopp, og videre fikk vi med oss både sjiraffer, struts og ringhalelemurer.

Og – som hver gang vi er i Dyreparken, så var det kanskje de mer hjemlige dyrene som vakte størst oppmerksomhet hos våre barn.

Ungene er nå skjønt enig i at vi trenger geiter. Enda mer enig i er de i at vi på ny må skaffe oss marsvin, og veslebror mener også helt bestemt at vi må ha mint én påfugl! Kalkuner er også nevnt et flertall ganger. Heldigvis var det ingen som mente at en sjimpanse var en god idé.

Skjønt, ekornapene er jo litt artige, da.

Vi besøkte Kardemomme By og Kaptein Sabeltanns verden også, selv om sistnevnte ble litt avstumpet av et regnskyll som kom uanmeldt over parken.

Jeg tror nesten alle som var i Dyreparken den dagen ble like overrasket, for etter antall grønne regnponchoer med Dyreparken-logo som etter hvert var å se å bedømme, var det flere enn oss som ikke hadde med regntøy. Nesten ingen, faktisk.

Litt regn var imidlertid ikke nok til å ødelegge en dag i Dyreparken, men etter åtte timer var fem par ben godt fornøyde.

Sørlandsferie litt til

I dag har vi bare vært på campingplassen. Som alltid, har dagen startet i den vesle butikken her på Skottevik; ferske rundstykker hører campinglivet til. Etter frokost gikk ungene og lekte litt før vi har tilbragt mesteparten av dagen ved bassenget.

Der skal vi nok tilbringe enda litt mer av dagen også, men vi må ha oss litt middag først. Fiskeburgere står på menyen i dag, før det nok blir en is til dessert.

Det er deilig på Sørlandsferie. Skjønt, vi er trøtte som noen strømper, hele gjengen. Riktignok ser vi vannet fra huset hjemme på Fjellborg, men sjølufta her nede på Sørlandet har en ganske annen effekt på fem skogsmatroser enn hva Glomma har. Forstå det den som kan.

Vi har enda noen dager igjen av ferien, og vi nyter i lange drag, for når vi kommer hjem er det slettes ingen kjære mor. Da er det fullt kjør fram mot skolestart i både inn- og utland, og mye som skal på plass før hverdagen tar til igjen. Det orker vi imidlertid ikke å tenke på nå. Nå er det bare lek, lesing, iskrem og bading som gjelder. Deilig, late dager.

Og – med det runder vi av uka her på Hverdagen på Fjellborg. Jeg håper vi sees igjen i den neste!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg