Sommeren på middagshøyden

I dag er sommeren på middagshøyden. Vi nyter og tar vare på, for en dag er det dette vi skal se tilbake på. Dette er sommeren vår.

Ett sted som gjelder

Jeg stod på kjøkkenet i dag tidlig og smurte strandmat. For hver brødskive som fikk smør og pålegg, så jeg gradestokken stige med en halv grad. Sensoren er plassert i skyggen, og innen jeg hadde fått alle de ti brødskivene i den blårutete turmatboksen vår, var det 32 grader.

Da finnes det bare ett sted å være. I alle fall om du spør oss i den lille grenda vår. Det er på ælva.

Ungene og husbonden var utpå allerede mens jeg kokkelerte. De hadde satt ut et garn i går kveld, og etter frokost måtte de sjekke fangsten. De kom tilbake med tre gjørs som vi sløyet på kjøkkenbenken før det bar tilbake, ned til ælva. Da vi la i vei, viste gradestokken 36. Jovisst er sommeren på middagshøyden!

Det er nå det er sommer

Vi hadde ikke vært lenge på ælva før naboen ringte og lurte på skyss til badeholmen. Da de kom ut, var de skjønt enig med oss: Det er varmt i dag!

Det var også temaet da en tredje nabo dukket opp litt utover ettermiddagen. Vi satt der og drakk kaffe, spiste kjeks og så på ungene som lå og duppet i vannkanten. Selv de syns det ble for varmt i dag for aktiv lek. «Nå er’e deilig, gett!» «Det er pent på ælva, gett!» Vi er jo en gjeng østfoldinger; det trenger ingen å lure på der vi sitter og jæbbær og prekær.

«Det er nå det er sommer», konkluderte den ene naboen med. «Ja», svarte jeg, «sommeren er jo faktisk på middagshøyden i dag.» Ja, for tenk: Nå er sommeren halvveis. Akkurat i dag!

Vi måtte grunne litt på det. Sommeren halvveis? Men jo, vi merker det om kvelden. Plutselig går sola ned litt over ti, og ikke halv elleve. Plutselig er vi halvveis i juli – og i morgen lenger enn det.

Sommeren på middagshøyden

Plutselig, men tiden har ikke nødvendigvis gått fort. Og sommerferien fortoner seg fortsatt som en liten evighet. Likevel kjenner jeg på et snev av hamstringsbehov. Selv om det egentlig er for varmt for meg med 36 varmegrader og selv om jeg også er veldig glad i høsten. Jeg bare vil ikke at dette skal ta slutt!

Jeg vil hamstre fine dager på ælva. Unger som bader og leker. Strandmaten, som alltid er noe ekstra, sammenliknet med hva vi spiser til en vanlig lunsj hjemme. Middagene er så langt fra de kulinariske opplevelsene du kan komme, men fordi de er laget på stormkjøkken ute, smaker de likevel bedre enn noe annet vi kan komme på. Bading. Småprat med naboene, men likevel stillhet når vi har lesestund (det er en ting). Det er sommeren på middagshøyden, akkurat sånn den skal være.

Like deilig er det å komme opp fra ælva om kvelden. Pakke ut tomme matbokser, henge badetøyet til vask, legge kjøleelementene i fryseren og sende ungene i dusjen i tur og orden. Til slutt hopper jeg selv i dusjen. Vasker bort solkrem og sand. Når jeg er ferdig, kjenner jeg hvor sigen en dag i sola har gjort meg. Jeg synker ned i sofaen og kjenner på en stille sommerglede.

Det er ikke rare greiene. Bare late dager på stranda. Likevel er det så enormt mye, for det er sommeren vår. De sommerminnene vi skal leve på gjennom vinteren. Når vi sitter der i romjula og prater om året som er gått, så er det disse dagene vi skal huske. Da sommeren var på middagshøyden og hverdagen var langt, langt unna. Det er bare å nyte dem, for plutselig …