Gror godt i kjøkkenhagen
Det gror godt i kjøkkenhagen om dagen. Sjølbergeren fryder seg, for det ser ut til å bli riktig så fine avlinger i år. Noe har vi allerede begynt å høste!
Klatreplantene gror godt i kjøkkenhagen
«Ingen skal i alle fall beskylde meg for ikke å ha en frodig kjøkkenhage», konstaterte jeg ovenfor husbonden forleden dag. Da hadde jeg akkurat vært en tur innom den for å hjelpe alt som klatrer til å få tak der jeg vil de skal ha det. Det gror godt i kjøkkenhagen om dagen, og det er vel nettopp klatreplantene som strekker seg mest.
Humlene styrer jeg omtrent hver eneste dag. De vokser jo i et rasende tempo, og jeg vil ha dem opp. Ikke bare er det dekorativt, men der forstyrrer de heller ikke det som vokser under.
Til stadighet må jeg vikle humlene løs fra aspargesbønnene, som også er klatrere. Jeg er forberedt på å på ett eller annet tidspunkt tape kampen, men jeg forsøker i det lengste å holde dem adskilt.
Husker du at jeg flyttet humleplantene i våres?
Få et gjensyn HER
Pyntegresskarene trenger også litt ledelse. Uten, truer de med å kvele alt sin nærhet, og jeg vil ha dem oppover av samme årsaker som jeg vil ha humla den veien.
Pyntegresskarene gjør liten nytte for seg, men de er jo så kule!
Se bare HER
Den første avlingen
Apropos gresskarfamilien, så kan jeg fortelle at vi allerede har kunnet høste det første fra kjøkkenhagen. Ja, utover gressløk og rabarbra, selvsagt. Her om dagen kunne jeg hente inn den første squashen! Det var stor stas. Det er det alltid når jeg høster noe for første gang i løpet av sesongen.
Også jordbærene er i sesong nå. Nå skulle det vært plukket en vending igjen, men det får vente til i morgen. I dag strakk ikke dagen til mer.
Har du sett den fine plantekassa husbonden har snekret til jordbærplantene våre?
Du finner den HER
Det er for så vidt en bekymring jeg har hva gjelder kjøkkenhagen også. At tiden ikke skal strekke til. Når det gror så godt i kjøkkenhagen som det gjør nå om dagen, krever det litt innsats å holde tritt med det hele, faktisk.
Det gror godt i kjøkkenhagen også under jorda
I dag måtte jeg tynne litt i gulrot-rekkene. En god del sådde jeg på såbånd, men det som var sådd med løse frø stod litt tett. Da er det lurt å tynne, slik at alle gulrøttene får plass nok til å vokse seg store.
Ja, for det gror godt i kjøkkenhagen også under jorda om dagen. Rødbetene er intet unntak, og de nærmer seg nok snart høsteklare, faktisk.
Det kan godt tenkes at purreløken ikke er så lei for den sakens skyld. Etter som rødbetene har skutt fart, så må purreløken jobbe desto mer for å beholde sin plass i solen.
Og hva kålplantene angår? Når sant skal sies, lukker jeg egentlig bare øynene for dem og håper det beste mens jeg lar det stå til. Et par tanker om neste år har allerede begynt å surre i bakhodet.
På den andre siden
Det gror godt i kjøkkenhagen for tiden, og det gjør det så absolutt på den andre siden av drivhuset også. Det er jo ikke en del av den innrammede kjøkkenhagen, men regnes like fullt innunder. Maisplantene er i ferd med å vokse seg store og sterke.
De må imidlertid, i likhet med purreløken, kjempe litt for plassen, de også. Gresskarplantene som kryper i mellom tar stor plass. I dag satte jeg opp et lite, provisorisk gjerde til dem, for å holde plantene opp fra bakken. Hvis ikke slår de rot og spenner ben på oss som forsøker å gå forbi. Og se: Nå begynner det å danne seg kart!
Ringblomstene ved siden av er også i full driv. De skal jeg ganske snart høste en del av som det første steget i prosessen med å lage ringblomstsalve. Den har blitt et må ha her på Fjellborg.
Så joda, det gror godt i kjøkkenhagen og rundt om dagen. Det er gøy å følge med der nede om dagen, for det skjer jo noe støtt. Ja, nesten fra morgen til kveld er det mulig å se at det gror.
Jeg kjenner nok litt på en utålmodighet også, etter å høste og spise alt sammen. Det er moro nå, men enda mer moro når vi kan høste så det virkelig monner på middagsbordet. Men, den som venter på noe godt, venter visstnok ikke forgjeves. Så får vi bare håpe at det fortsetter å gro så godt som det gjør det nå, der ute i kjøkkenhagen vår.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
