En uventet vending

Dette ble en sånn uke som fikk en litt uventet vending. Det var litt fest, en god del arbeid, men også en god del som ikke gikk etter planen.

En uventet vending

Mandagen begynte bra. Med strålende solskinn, godt humør og en hyggelig ettermiddag i vente. Snøfallet natten i forveien hadde dekket til skiløypene, men det stoppet ikke meg fra en tur ut etter lunsj.

Det ble en rimelig tung tur, for snøen hadde fokket seg på de mest åpne partiene på jordet. Skjønt, det er godt å kjenne kroppen jobbe innimellom, så jeg storkoste meg ute i sola likevel.

Mandag var dessuten veslekælls dåpsdag, så etter å ha servert livretten hans til middag ble det gulrotkake til kaffe- og saftkos før Barne-TV. Så langt alt vel.

På Fjellborg lar vi ingen anledning for fest gå fra oss.

Les mer HER

Deretter tok mandagen en uventet vending som skulle komme til å prege hele resten av uka. Gallestensanfall er ikke for pyser, det erfarte jeg den kvelden. Minnene er vage, men det var legevakt og det var Kalnes sykehus.

En stakkar må jo få vannet blomstene sine? (En stående vits her på Fjellborg, all den tid et par av familiens medlemmer ikke akkurat er født med sølvskje i munnen, og er godt kjent i sykehusets korridorer.)

Og apropos uventede vendinger; hva hadde livet vært hvis bare ikke …

Les undringene HER

Livet går videre

En uventet vending til tross, livet går videre. Dog med en noe begrenset kapasitet for undertegnedes del. Det har blitt mye sofasliting all den tid jeg fortsatt har hatt mye smerter selv om jeg fikk komme hjem igjen fra sykehuset. Da var det fint å ha en liten pjokk hjemme og se film sammen med i sofaen.

Været har nemlig gitt veslebror et par ekstra fridager denne uka. Vi bor slik til i forhold til barnehagen at vi ikke kan være helt sikre på å få ham hjem igjen om vi først har fått ham til. På slike dager er det bedre å være hjemme.

Husbonden har også vært mye hjemme denne uka. Det tok liksom en litt uventet vending for ham også, for været som har feid over Østlandet har påvirket arbeidshverdagen også for en trappemontør. Da er det jo godt å ha noen prosjekter hjemme.

Er du nysgjerrig på renoveringsprosjektet vårt?

Du kan lese mer om det HER

Nok en uventet vending

Smertene mine avtok imidlertid ikke til tross for aldri så mye hvile mellom slagene. Torsdag var jeg hos legen for nye undersøkelser. I et smertefullt utbrudd kom jeg til å kalle legen for en torturist og jeg endte på gangen.

Mens jeg satt der ringte legen til sykehuset. Det resulterte i nok en litt uventet vending for min del, for fra fastlegen bar det rett videre til Kalnes sykehus. Igjen. Sabla tørre blomster denne uka!

Det forelå mistanke om galleblærebetennelse. Den mistanken er til dags dato enda verken avkreftet eller bekreftet (!), men etter noen timer ble jeg sendt hjem. Igjen.

Og nå er det jo ikke egentlig meningen at dette skal bli et sånn syte- og klageinnlegg, men det er liksom vanskelig å oppsummere uka uten å nevne det dumme gallesystemet. Det har jo for det aller meste lenket meg til sofaen i smerter, og følgelig er det begrenset hva som har foregått og fylt uka her.

Sjølbrukeren må holde det i gang

Men, sjølbergeren må holde det i gang likevel. Det har forresten vært godt å få litt frisk luft innimellom alt også. Det gjør godt for absolutt alt!

Skjønt, det har vært litt trist å se væremeldinga inn mot helga og vite at jeg ikke fikk kommet meg mer ut på ski. Da var det en desto større glede, og apropos uventet vending, å se at hønene har begynt å legge egg igjen!

Når sjølbergeren blir syk – hva da?

Finn informasjon HER

Riktignok var alle jeg fant gjennomfrosset, men det gjør ingenting!

Jeg bare lagrer eggene i en haug på trappa og henter inn etter behov. Noe originalt, muligens, men det funker!

Jeg hadde nok ikke puttet egg som har vært frosne i sukkerbrødet, men i eggerøre, for eksempel, er de gode som noe. Da jeg lagde lunsj til arbeidsfolket her i går, passet jeg på å bruke opp en del.

Innedag og på’n igjen

I dag har dagen i sin helhet vært tilbragt inne. Det har vekslet mellom tett, tett snøvær og regn. Det er med vemod og et snev av sorg vi har sett mildværet smyge seg innpå. Nå som det var så fint og allting.

Da kunne jo snøen ha ligget ut februar? Det kan det jo hende den gjør også. Vel å merke er det meldt mye regn, men det er også mye snø. Det kan jo være at også mildværet tar en uventet vending? At ikke alt regner bort? Det skal i alle fall godt gjøres.

Veslekæll har vært på speidertur i helga, så det har bare vært de to yngste hjemme. I dag har de rundet Lilo og Stitch-filmene, og et par runder med Mix Max har vi også rukket. Noen dager får det være greit.

Naboen våget seg ut i været og kom innom for en kaffitår, og så ble det litt sosialt også i dag, tross alt.

Det ble ikke en uke helt som planlagt. For den neste har jeg ikke engang lagt planer, når ting er som de er. Det er en nødvendig øvelse innimellom, det også. Men, humøret har jeg planer om å ta med videre uansett. Det kommer ingen til nytte å henge med nebbet, så det lar vi holde plassen.

Så får man jo se lyst på det, at nå får jeg kanskje endelig tak i en sekk med jord (som har ligget nedsnødd ute), så jeg får tinet den og sådd de paprikaene jeg har tatt mål av meg på å så innen januar er over! Så det så!

Ha en ny, god uke!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg