Fine dager på ælva

Sommervarmen ligger tungt over grenda vår om dagen. Det har gitt oss noen fine dager på ælva og litt hverdagsfri.

Et unntak og krydder

Fredag er egentlig biedag her på Hverdagen på Fjellborg. I dag gjør jeg imidlertid et unntak. Etter et par skikkelig fine dager på ælva er jeg i alt annet enn hverdagsmodus, og det lar jeg gjenspeiles på bloggen i dag også.

Ja, for det er jo sommer. Sommer, sol og ferie. Rett nok er dette først og fremst en sjølbergingsblogg, men så er det også en blogg som tar for seg hverdagen og livet som det er. Da gjør jeg også rom for dager som disse, som er de vi lever på en våt januardag. De dagene som er det krydderet jeg setter sånn pris på i hverdagen som sjølberger.

Akkurat sånn har de siste par dagene vært. Med kortreist avslapning og feriefølelse rett utafor døra. Et lite avbrekk som liksom gir i pose og sekk. Det er de gode sommeropplevelsene, samtidig som man kan ivareta hus og hjem og dyr og grønt.

Fine dager på ælva

De siste dagene har gradestokken passert tredve varmegrader og vel så det her i grenda vår. På sånne dager er det bare én ting å gjøre, og det hadde vi heldigvis anledning til et par dager nå: Dra på ælva.

Ælva for oss er Glomma. Den renner like forbi huset her, og vi har stor glede av den vinter som sommer. Rett nedenfor huset vårt, ligger båten vår. En Tunejolle som bestefar har bygget. Den tar oss dit vi ønsker det, og de siste par dagene har det vært til stranda.

Det er en flott holme noen minutters båttur hjemmefra, og der er det den fineste sandstrand som strekker seg så langt ut i vannet at det er fint å bade der. Holmen er det faste badestedet til oss i grenda her og enda noen naboer. Enda stranda er mer enn stor nok, setter vi oss alltid sammen og har det riktig så trivelig. Time etter time. Dét er fine dager på ælva.

Utfordring og mestring

Det er ganske mye strøm i ælva, så fra barnsben av har jeg hatt veldig respekt for den. Derfor har jeg også alltid vært litt skeptisk til å farte for mye rundt alene. Hodet fylles alltid av «hva hvis» og de aller fleste scenarier ender opp i det som er en av Europas største fosser. Jeg har vært i stand til å styre en båt med påhengsmotor siden jeg gikk på ungdomsskolen, men hva hvis den stopper da? Eller hva hvis …?

Inne i evja her foran huset har jeg kjørt en hel del, men hovedløpet i ælva har jeg aldri begitt meg ut i på egenhånd – før i går. Riktignok var veslekæll passasjer, men nå fikk det være nok med «hva hvis». Hva hvis noe ikke skjer? Og det er ærlig talt ikke sjansene store for heller, til og med ikke hvis motoren skulle stoppe.

Det var med stor mestringsfølelse jeg lot jolla gli på land på badeholmen i går formiddag. Å ha tatt denne utfordringen gjør, når sant skal sies, mye med selvstendigheten. Å kunne ta med ungene ut og bade selv om husbonden arbeider, for eksempel, er gull verdt på varme dager. Dessuten; jeg liker å klare ting selv. Nå klarer jeg!

Jeg må øve litt på å lære strømmingene bedre å kjenne, men det handler om mengdetrening. Den får jeg bare ved å tilbringe flere fine dager på ælva.

Hvor pent det er på ælva og fine dager har jeg skrevet om før også.
Se bare HER

Virkelig fine dager på ælva

Vi dro ut i formiddag også. Veslekæll, en bestekompis av ham og jeg. De to yngste har vært på en annen liten utflukt de siste dagene, og husbonden var på jobb. Vi hoppet rett i vannet da vi kom fram, og da vi gikk opp, tre kvarter (!) senere, kom naboene også. Dermed var vi fulltallige.

Det er så hyggelig, og mer enn én gang i dag har jeg tenkt med takknemlighet på hvor heldige vi er som får ha det sånn om sommeren, med fine dager på ælva. Med en ungeflokk på deling, som leker sammen uavhengig av alder. De ungene, hvis foreldre og besteforeldre også har vokst opp sammen og kjenner hverandre. Det er så trygt og godt.

Og den snille naboen, som tar med alle som vil på paddekjøring bak båten. Jeg sitter som ballast framme i båten og biter meg samtidig merke i hvor det er trygt å kjøre for strøm og skjær og synketømmer. Og – når alle barna har fått kjøre ferdig, får jeg en tur på padda til slutt. Det er noe av det morsomste jeg vet, og er noen kjærkomne friminutter fra å være voksen. Å ligge bakpå der i stor fart mens latteren triller ut helt av seg selv; jeg håper aldri jeg blir så voksen at jeg ikke gidder sånt.

Deilig sommerkveld

Nå er det stille fra ælva. Båtene ligger fortøyd for kvelden. Velbrukt badetøy er hengt til tørk og veslekæll og jeg har fått hver vår dusj og vasket seig solkrem og sand av kroppen.

Mens vi var på ælva, kom de andre hjem, og vi har spist en koselig kveldsmat sammen. Alle hadde mye å fortelle fra de siste dagene. Husbonden fra jobb, veslebror og veslebonden fra sine opplevelser og veslekæll og jeg fra fine dager på ælva.

I morra skal vi holde oss på land. Da skal vi nemlig få ny trapp her hjemme! Husbonden er jo trappesnekker, så endelig å få montere trapp her hjemme er store saker. Men, det er jo ikke utenkelig at det blir en tur til på ælva i løpet av helga likevel. Om ikke annet, så i alle fall for et kveldsbad.

Uansett vet vi det når vi har dager som disse, at det kan hende det er den siste for i år når som helst. Somrene er uberegnelige, og nettopp derfor nyter vi det så ille når vi først har fine dager på ælva som nå. Det er de vi prater om når vi møtes på isen igjen til vinteren, med skøyter og kakao. Og skulle det være noen tvil? Det er pent på ælva, gett!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg