Vanning i drivhuset

Vanning i drivhuset og i kjøkkenhagen, hvordan gjør vi det mest praktisk? Hva fungerer? I dette innlegget deler jeg min metode.

Vanning i drivhus og kjøkkenhage: Et tema

Som du kanskje har fått med deg, holder jeg en del foredrag om sjølberging. Hver eneste gang jeg holder foredrag – eller kurs – setter jeg alltid av tid til spørsmål og åpen samtale til slutt. Da er det ett spørsmål som alltid, uten unntak, dukker opp: Hvordan vanner du?

Bakgrunnen for spørsmålet er nesten utelukkende det samme: Folk syns det er vanskelig å finne et godt vanningssystem. Det kan jeg så absolutt relatere til, for den perfekte løsningen finnes liksom ikke. I alle fall ikke innenfor de rammene som gjerne omslutter den vanlige hobbydyrkeren. Økonomi er én begrensning for mange, de rent praktiske hensynene en annen. Herunder tilgang på vann, avstander og egnet utstyr.

Egenreklame: Jeg har fortsatt litt plass i kalenderen dersom du har lyst på besøk i din forening eller organisasjon til høsten.
For mer informasjon, se HER

Jeg skal ikke påberope meg å ha et fullt ut godt vanningssystem, men det fungerer i alle fall sånn noenlunde. Så, bli med en tur i drivhuset, så skal vi se på vanningen slik vi gjør det på Fjellborg.

Innredningen i drivhuset

Nå har vi, når sant skal sies, to systemer for vanning i drivhuset. Det ene er ment som et hovedsystem, det andre som, mer eller mindre, støtte. Hvilket som støtter seg på hvilket, er kanskje et definisjonsspørsmål, men den diskusjonen lar vi ligge for nå.

Drivhuset vårt er innredet med kasser. Store murerbaljer à 90 liter. Det er innredet slik fordi jeg ønsket å kunne holde planter separert. Ikke minst for å slippe å skifte all jord dersom det ble trøbbel ett sted. Det har vist seg å være et godt valg både når vi har hatt lekkasje i drivhuset og maurinvasjon.

Alle kassene er imidlertid innredet likt: Et dekkende lag Leca-kuler, en fiberduk og jord på tobben. Noen centimeter opp fra bunnen, er det i hver kasse boret en rekke dreneringshull. I bakkant er det plassert et PVC-rør som rekker til bunnen av kassa og stikker nok opp til at vi kommer til med vannslangen.

Vanning i drivhuset

Dette PVC-røret er hele nøkkelen for vanningen i drivhuset. For, når jeg vanner, vanner jeg via røret. Jeg har på vann helt til det begynner å piple ut gjennom dreneringshullene nederst på kassa. Så får jorda suge til seg vannet fra undersiden.

Dette har særlig én fordel, og det er at røttene tvinges nedover. Egentlig gjør jeg ikke annet enn å simulere naturen, for når det er tørt på overflaten, må røttene grave seg dypere ned i jordsmonnet for å finne vann. Dette gir dypere røtter og mer robuste planter.

Det er ikke dermed sagt at jeg aldri vanner jorda fra toppen i kassa, men det er fra bunnen av kassa at plantene har sin hovedkilde. Jeg fyller vann i kassene hver annen til hver tredje dag, litt avhengig av behov, og det holder i massevis. Ikke minst; siden plantene da er gjort temmelig hardføre, så tåler de også litt mer stemoderlig behandling når vi er på ferie. Drivhusavløseren må ikke vanne hele tiden. Kanskje holder det med bare én vanning den uken vi er vekk.

Hva gjør vi egentlig med dyr og planter når vi drar på ferie?
Få svaret HER

Støttesystem

I tillegg til disse PVC-rørene, har jeg også et vanningssystem bestående av dryppslanger. Det fungerer imidlertid bare sånn noenlunde, og det er derfor jeg kaller det et støttesystem.

Når det fungerer bare noenlunde, så handler det nok først og fremst om lengden på systemet framfor systemet i seg selv. Jeg får nemlig aldri vannet til å gå rundt hele drivhuset. Trykket er ikke stort nok til å presse seg hele veien rundt, og i et drivhus på 15m² blir det jo noen meter. Resultatet blir veldig fuktige kasser på vanningssystemets første halvpart, og bare litt mer sporadisk fukt på den siste halvparten.

Det er imidlertid uansett et godt bidrag til vanningen i drivhuset på de varmeste dagene. Men, noe å stole på for at alle plantene skal få sitt, det er det ikke.

Svetteslanger er et alternativ til dryppsystemet, men erfaringen er at de sklir av murerbaljene. De blir liksom for store og uhåndterlige når de blir liggende på kantene bortetter, så når de får vanntrykk i seg, holder de seg ikke på plass. Dryppslangene er nettere og mer tøyelige, og dermed bedre egnet for den innredningen vi har. Med det sagt, så har jeg god erfaring med svetteslanger i pallekarmene i kjøkkenhagen.

Den perfekte løsningen for vanning i drivhuset?

Ja, så slik er det med vanningen i drivhuset her på Fjellborg. En 100 % god løsning er det nok ikke, men i visse tilfeller får godt nok være bra nok.

Det finnes mange vanningssystemer på markedet. Både av profesjonell art, men også slike Petter Smart-løsninger som her. Når vanning blir et tema på foredragene mine, forteller jeg om hvordan vi har løst det her hos oss, men aller mest opptatt er jeg av å formidle at folk må finne den løsningen som passer hos dem.

Det er kanskje ikke et tilfredsstillende svar for alle, men det handler om å finne de mulighetene den enkelte har. Både økonomisk og praktisk. Vi, for eksempel, har tilgang på vann rett fra ælva og behøver ikke tenke på vanningsrestriksjoner så lenge Glomma ikke løper tørr (!). Det gir andre forutsetninger for vanning enn for de som bor midt i byen.

Én ting er imidlertid (dessverre) sikkert, og det er at du får det du betaler for. Det er en erfaring jeg har gjort, men også en erfaring som går igjen hos publikum. Kanskje er det bedre å spare og investere i ordentlig utstyr med én gang, framfor å måtte kjøpe et vanningssystem flere ganger fordi det ikke holder vann. Bokstavelig talt.

Ja, og snakker om vanning: Nå skal jeg ut og fylle baljene i drivhuset!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg