Denne uka begynte med Halloween og slutter med allehelgensdag. To dager som markeres så vidt forskjellig, men som er like viktige. Hver på sin måte. Det handler om fellesskap For de yngste er Halloween den viktigste, og som jeg har fortalt tidligere er det en kamp jeg har valgt ikke å kjempe. Etter å ha lest litt mer om markeringen, innser jeg jo også at det vi tror om Halloween kanskje ikke stemmer helt med det som faktisk er Halloween heller. Halloween og å velge sine kamper Les innlegget HER Barna og ungdommene finner glede og et fellesskap i Halloween. Klassefester er ikke uvanlig, og det er – uansett hva…

Får barn som vokser opp på landet en annen oppvekst enn de som ikke gjør det? Har barn som vokser opp på landet et fortrinn når det kommer til å klare seg selv? Eller får de et for brutalt møte med livet i for tidlig alder? Barn som vokser opp på landet er annerledes «Ja, det er forskjell på de barna som vokser opp på landet og de som ikke gjør det», lo sykepleieren. Veslebror var med meg på sårkontroll forrige uke, og hadde akkurat gitt sykepleieren en lengre innføring i hvordan man slakter høner. «Og snart skal vi slakte gisen!» avsluttet han. «Det skal jeg se på!» Veslebror har…

Den kvelden jeg lot være å dra i snora lærte jeg mye om det å være pasient. Det var likevel først da jeg kom hjem igjen til Fjellborg at det gikk opp for meg hva jeg hadde lært. Les mer om mine tanker rundt det å være pasient og en nødvendig omdefinasjon av stolthet i dette innlegget. Min verden for ei uke Da jeg gikk til sengs hjemme på Fjellborg, mandag kveld, gikk det opp for meg hvor fort man egentlig blir vant med ting. Jeg lå på plassen min i dobbeltsenga og var egentlig litt redd! Tidligere på dagen hadde jeg blitt skrevet ut fra sykehuset etter å ha…

Å leve med Ménière er som å følge en vei uten kart. Det er uforutsigbart, og når anfallet er et faktum er du fullstendig satt ut av spill. Å leve med Ménière er rett og slett som å leve med et skjult handikapp. Les innlegget jeg har skrevet til deg som vil bli litt bedre kjent med denne nokså ukjente franskmannen jeg deler livet med. Jeg liker ikke sykdomsprat Jeg har på ingen måte for vane å snakke om sykdom. Verken her på bloggen, i sosiale medier eller i det private heller, for den saks skyld. Hver har sitt å stri med, og mine utfordringer i hverdagen blir ikke bedre…

Fange følelsen. Det er det jeg prøver på nå, når sommeren er på hell og det snart ikke er mer sommer å nyte. Men går det egentlig an? Å fange en følelse? Panikkmåneden Juli har glidd over i august, og vi er halvannen uke inn i hundedagene. Ja, eller røtmåneden om du vil. Sjølbergeren i meg kan absolutt stå inne for den betegnelsen, men filosofen i meg vil heller kalle det panikkmåneden. Juni. Det smaker av lysegrønne drømmer om en evighet av jordbær og bading og latter i sene kvelder. Juli. Det lukter av varm asfalt, slumring og gressklipper. August. Det liksom verken smaker eller lukter. Det minner mer om…

Begeistring er et ord som vi ikke lenger hører så ofte. Er det fordi vi så sjelden lar oss begeistre i vår travle tid? Kan og vet vi for mye, eller gjør jaget etter mye og mer det vanskelig å føle på tilstedeværelse? Til doktoren i Mariannelund med begeistring Jeg liker godt å høre på historiene om Emil i Lönneberga når jeg plukker bær. Det er noe ved dem som treffer meg på så mange plan. Én av favoritthistoriene mine er om den gangen Emil satte fast hodet i suppebollen og de måtte reise til doktoren i Mariannelund. Og det er grunnen til at de reiste til doktoren som gjør…

Det var ikke egentlig noe spesielt ved kakene. På kakebordet stod det kaker som gjerne står på kakebordet med jevne mellomrom her hjemme også: Ostekake, sjokoladekake, napoleonskake, kanelknuter … Skjønt én åpenbar forskjell var det, og det var at jeg ikke hadde bakt dem selv. Nupereller og et livsønske Likevel, det var noe mer. Det var den følelsen jeg ble fylt med da jeg trådte inn i den gamle bygningen på Borgarsyssel museum på søndagens Smaalensmarken. Innredningsmessig følte jeg meg helt hjemme mellom de spartanske panelveggene og skråstilte kjøkkenskapene. På bordene lå det broderte duker, du vet sånne med fargerike blomster med litt store sting og nupereller rundt. På et…