Livstanker

Skjønnheten i årstidene

Det blir mye vinterprat om dagen, men vi er bare nødt til å stoppe opp bitte litt, og se på skjønnheten i årstidene. Hvem kan vel leve uten den vakre januarhimmelen?

Skjønnheten i årstidene

Jeg bruker mye tid på å se rundt meg om dagen. Uvanlig mye tid, ville jeg nesten si, men ved nærmere ettertanke så tror jeg faktisk det er en vane jeg har. Det er bare det at jeg blir så grepet av øyeblikket at jeg ikke evner å sette det i forbindelse med alle de andre, like betydningsfulle, øyeblikkene.

For hva annet kan man gjøre, når himmelen farget snøen lilla med sitt vakre skjær? Hva annet kan man gjøre enn å se rundt seg. Gripes av skjønnheten i årstidene.

Skjønnheten i årstidene ligger i en vakker januarhimmel. Vinter, snø og traktor

Så vakkert at jeg nesten mister pusten

Les innlegget HER

Jeg et takknemlig for at vi har fire av dem, for jeg vet ikke om jeg ville opplevd livet like rikt om det ikke var for skiftene. Vinter til vår, vår til sommer, sommer til høst og høst til vinter.

Nå er det jo så midtvinters som det kan bli, men like fullt er det vakkert. Så ubeskrivelig vakkert. Solnedgangene, snøkrystaller som skinner om kapp i vintersola …

Dyrespor i dyp snø som glitrer i sola.

Skjønnhet til hver bit av sjelen

Jeg lar meg blende av skjønnheten i årstidene. Om det er lilla snø, rosagul himmel eller fargesprakende høstskrud; jeg mister nesten pusten av alt det vakre i alle fall.

Jeg niholder på øyeblikkene, liksom av frykt for å gå glipp av skjønnheten i dem. Spikrer sanseinntrykket til hver bit av sjelen. Dette er føde!

Alle disse små stundene gjennom dagen tvinger meg til å holde tempoet lavt. Jeg bare stoppe borddekkingen for å beskue himmelen. Hendene får hvile på pallekarmkarmen, fulle av jord. Jeg bare lytte til gjøkens løfte om sommer. Ko-ko.

Takk, april, for hvitveis

Hvem kan vel fortsette sitt arbeide når en vakker, blå sommerfugl flyr rundt en som om den hadde en viktig beskjed det var maktpåliggende å få gitt til akkurat deg? Eller overse oretreet som står og rasler med alle sine gulrøde løv i en varm høstbris?

Det er så vakkert at jeg nesten mister pusten

All den skjønnheten i årstiden, den må jeg bare nyte.

Som en utopi

Jeg står i vinduet og ser utover nok en januarhimmel. Selve vinteren. Kan hende burde jeg blitt mett, men det er som en evig sult i meg.

Skjønnheten i årstidene. En vakker januarhimmel sett fra kjøkkenvinduet

Blikket faller på drivhuset under den rosa himmelen. Det er dekket i snø, og i kjøkkenhagen der bak er det vanskelig å skjelne hva som er hva under alt det hvite.

Skal det virkelig gro noe her? Om bare noen uker? Det er helt ufattelig. Like mye som av skjønnheten i årstidene, fascineres jeg av ulikhetene. At det igjen skal finnes spirer til mat i dette kalde, til dels ugjestmilde, landskapet som ligget utenfor husets fire vegger akkurat nå? Det er smått utrolig.

Det har vært en kald uke. Drivhuset og kjøkkenhagen er snødd ned. Vi venter med å forkultivere.
Skjønnheten i årstidene

At jeg en morgen bare kan dra på en shorts og trekke t-skjorta over hodet og bare kan gå ut? Det synes like mye som en utopi som tanken på stillongs og ulltepper i senga gjør det ved sankthanstider.

Fullmåne i julinatt

Skjønnheten i årstidene

Vinteren får meg kanskje til å undre meg aller mest. Når alt er kaldt, dødt og dekket av snø. Vakker snø. Vissheten om at det finnes noe mer etter dette er som en søt hemmelighet.

Når skal du suge på sommerens karamell, egentlig?

HER forsøker jeg å finne svaret

Jeg haster ikke med vår. Den kommer når den kommer, og mens vi venter nyter jeg å hvile. Gleder meg over skjønnheten i årstidene og vinterens aller mest, akkurat nå.

Dag for dag, solnedgang etter solnedgang. Jammen er vi heldige som får oppleve det. Og kulda, den kan vi alltids kle oss mot. Så lenge hjertet er varmt.

Soloppgang i januar. Vinter

Kanskje er det forresten nettopp derfor Vår Herre har sjenket oss alle disse vakre stundene over himmelhvelvingen nå om vinteren? For at vi ikke skal glemme skjønnheten når så mye av naturens små undre er skjult for øyet, og slik bevare varmen i hjertet.

Jo, jammen er vi heldige, med fire årstider og så mye skjønnhet proppet i dem at verden likevel, i små, korte glimt, kan synes som en vakker plass.

En natt som var noe helt for seg selv: Solnedgang i skauen
Skjønnhet i årstidene

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics