Nytt år, ny meg?
Et nytt år ligger foran oss og det er på tide med noen nyttårsforsetter. Nytt år, ny meg ikke sant? Eller skal jeg bare gå for en tidligere utgave av meg selv?
Krevende høst
Jeg er alltid litt ambivalent til dette med nyttårsforsetter. På den ene siden er jeg av den oppfatning at hver dag er en ny mulighet. Like fullt ligger det liksom i meg, som sikkert i mange andre også, at et nytt år er en ny mulighet for en ny meg.
Ja, eller ikke akkurat «ny», kanskje, men det er noe med de uskrevne bladene i kalenderen. I dem ligger mulighetene for en omstart.
For egen del trengs en omstart. Vi har lagt en særdeles krevende høst bak oss her på Fjellborg. Kaoset har vært komplett, både fysisk og mentalt. Husbonden var nesten ikke hjemme mellom august og jul fordi jobben krevde alt. Samtidig skulle hverdagen gå sin gang her hjemme, hvorpå vi på toppen var inne i den kanskje mest krevende fasen av hele renoveringsprosjektet her. Å skulle ta for seg en hel etasje som attpåtil var hjemmet til brorparten av eiendelene våre har krevd sitt.
Krevd sitt har også det hele gjort av meg.
Nytt år, ny meg?
På mange måter har jeg rykket litt tilbake til start. Der jeg stod i januar for et par år siden. Da hadde også høsten i forveien vært preget av livet, og sparekontoen var tom. «Den der som holder det flytende likevel når vannet pipler inn fra alle kanter. Som gjør at jeg har krefter når livet krever det.» Skrev jeg den gang.
Nå må den bygges opp på nytt. Sånn sett er det kanskje ikke helt et «nytt år, ny meg» som gjelder; jeg skal ha tilbake meg.
Jeg kan ikke bare lene meg tilbake og tro at tiden ordner opp for meg. Det kreves aktiv innsats. Derfor har jeg også bestemt meg for i år langt på vei å kopiere de nyttårsforsettene jeg hadde tilbake i 2023.
Vil du kanskje lese innlegget jeg skrev for to år siden?
Du finner det HER
Kanskje vil jeg ikke legge til fulle det samme i hvert punkt nå som da, men jeg lar stikkordene være de samme.
Det begynner med helse
Et nytt år og en «ny» meg, begynner med helse. Som i 2023 handler det heller ikke nå om verken antall kilometer eller antall kilogram. Det er å bygge opp igjen sparekontoen som gjelder.
Jeg var på alle måter aktiv i høst, men det hjelper ikke om jeg er aldri så mye på bena i løpet av en dag om ikke hodet også får koblet av litt innimellom. Den kanskje beste måten jeg gjør det på, er ved å ta meg en tur ut. La bena og hodet få vandre fritt.
I høst ble det av ulike årsaker ikke prioritert. Alltid var det noe annet som kom foran i køen. Slik vil det jo alltid være fra tid til annen, men det er noe med hvor ofte det gjentar seg over en lengre periode. For mitt vedkommende ble det for ofte, for lenge, med det resultat at sparekontoen minket jo nærmere jul vi kom. Det har jeg tatt lærdom av.
Min egen helse må, kort og godt, litt høyere opp på prioriteringslista igjen. Jeg må fylle opp sparekontoen for å være rustet for det som måtte komme. Ja, for at noe kommer, dét vet vi jo!
Nytt år, ny meg, nye rutiner?
Det handler forresten ikke så mye om å skape nye rutiner som å re-etablere de jeg vet fungerer. Det er bare det, at når man lever litt i en unntakstilstand som det vi gjorde her på tampen av fjoråret, så rakner rutinene først av alt. «Det kan vente», ble en mye brukt frase. Og – det som venter, hoper seg som regel opp.
Det rammet omtrent alle områder av hverdagen. Å ta vare på helsa i alt sammen, var bare én del av det hele. Prøv å planlegge middager, du, når du ikke vet hvem som er hjemme, når de kommer hjem eller hva du selv har tid til før middagen allerede skulle ha vært på bordet. Klesvasken har vært et kapittel for seg. Det er den for så vidt fortsatt, men nå har i alle fall familien et klesskap hver. Da er mye gjort selv om vi fortsatt ikke har en egnet plass til å tørke alle klærne etter vask.
En god plan hjelper alltid når man skal etablere gode rutiner.
Få noen tips HER
Lista er lang. Jeg kan skylde på og forklare bort i det uendelige. Til syvende og sist innser jeg at det i alle fall handler om livets bølgedaler. Slik ble det. Slik skal det ikke fortsette. Nytt år, ny meg også videre. Også 2025 vil være preget av renovering, men vi er over det verste. Dermed er det også på tide å rydde opp i ikke bare rotet etter renoveringen, men også rutinene som forsvant på veien.
Være bevisst tiden
Tilbake i 2023 hadde jeg som mål å bli bevisst tiden min. Akkurat det har jeg nok vært ganske flink til hele tiden siden også. Den gang ønsket jeg å gjenoppta lesingen som en naturlig del av hverdagen. I fjor gav jeg opp å telle etter 60 bøker, men jeg fortsatte likevel å lese. Der er jeg god!
Jeg øver også på å bli flinkere til å legge telefonen fra meg utenfor rekkevidde. Den er og blir en tidstyv, men er den ute av syne er den veldig ofte ute av sinn.
Ellers er det jo mye som kan legges i et ønske om å være bevisst sin egen bruk av tid. Nytt år, ny meg; hvordan vil jeg bruke tiden?
Jeg tror jeg må prøve meg litt fram. Det som funker fint i én periode av livet funker ikke nødvendigvis like godt i en annen. For nå har jeg først og fremst et behov for å konsentrere meg om én ting om gangen. Det er mye som skal og bør gjøres, men prioriteringene bør nok bli litt hardere. «Dette har jeg ikke planlagt å gjøre nå. Dermed skal jeg heller ikke la det stresse meg at det ligger ugjort nå.» Typ.
Det er nemlig også en måte å være seg bevisst tiden, ikke å la seg stresse. Da er det lettere å hvile når det trengs, tror jeg, for da er det ikke i like stor grad alltid noe man må.
Tre ord
For noen dager siden kom jeg over et sånt ordbilde av typen «de tre første ordene du ser, beskriver det du skal fokusere på i 2025». Jeg stanset opp og tok en titt. Kommunikasjon, styrke og helbredelse var de tre ordene jeg så først.
Vanligvis fniser jeg litt av sånne kjedeleker og glemmer dem like fort som jeg får øye på dem. Det var ikke like lett denne gangen, for de tre ordene beskriver jo langt på vei de forsettene jeg har satt meg for 2025.
Hva kommunikasjonen angår, så handler det jo først og fremst om å være tydelig på egne grenser og kanskje aller mest for meg selv. En av mine venninner har et mål om å si mer nei i år, og det er et mål å strekke seg etter også for meg. Sier jeg mer nei, kan jeg samtidig si mer ja også – til det jeg vil!
Og styrke og helbredelse? Det vil jeg si går hånd i hånd. Å bygge styrke er helbredelse på så mange vis.
Men, hva når andre syns du er sterk uten at du syns det selv?
Les noen tanker HER
Jeg er klar for et nytt år
Men, det er en prosess. Små steg, har jeg bestemt meg for. Det er et nytt år, men en «ny» meg kommer ikke over natta. Veien blir til mens man går. Det erfarte vi så sent som i dag, og i det dagen ble snudd litt på hodet, tenkte jeg i mitt stille sinn at det jammen var bra jeg ikke utsatte til senere på dagen den gåturen jeg allerede hadde fått unna. I dag var den akkurat det jeg trengte for å ha nok å gå på for det som kom.
Jeg er klar. Klar for et nytt år og å komme meg i gjenge igjen. Jeg vet at det ikke er garantert at jeg kommer i mål med forsettene mine, for livet skjer, men jeg skal i alle fall gjøre min del for å komme dit jeg vil. Så får Vår Herre og universet styre med resten.
Men, selv med et lite forbehold ser jeg lyst på det. Jeg gleder meg til å se hva alle dagene i det nye året skal fylles opp med. Jeg har nemlig på følelsen at det skal bli et veldig spennende år på alle hold! Fasit? Vel, den har vi om et år. I mellomtiden får vi ta hverdagen som den kommer. Henger du med?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg