Rytmen er lyset når dagene er korte

Vi er inne i en av årets mørkeste måneder. Nå er det rytmen vår som er lyset og holder oss i gang. Sola kan vi i alle fall ikke stole på.

Joggebukse med knær

Her hvor vi bor har været den siste tiden vært det jeg beskriver som «gråmelert joggebukse med knær i». Kaster vi et blikk på novemberhimmelen slik den er i år, er det ikke mye hjelp å hente. Ikke for inspirasjonen, ikke for arbeidslysten og heller ikke for energien. Det er bare grått.

På slike dager kan man jo også «fake it ’till you make it»
Les mer HER

I dag gikk sola ned klokka seksten blank. Da var det nøyaktig seksten timer til den atter står opp bak skyene et sted. I morra har vi under åtte timer med dagslys. Det er lite.

Derfor er det heller ikke så rart at mange nå i november syns dagene kan være tunge, seige. Å hente krefter i mørket er en krevende øvelse, og vi lever ikke lenger i et samfunn som tar hensyn til nettopp det. Vekkerklokka ringer og kalenderen er full, enda så tomt energilageret er.

Fire årstider

I en sjølbergerhverdag er årshjulet tydelig: Vi sår, vi steller, vi høster, vi hviler. Vår, sommer, høst, vinter. Hverdagen har tempo og gjøremål avhengig av hvilken tid det er på året, og lyset bestemmer. Mer lys, mer arbeid. Mer mørke, mer hvile.

Sjølbergerhverdagen og årstidene har jeg skrevet om tidligere også
Ta en titt HER

I en hvilken som helst annen hverdag er rytmen den samme hele året. Vi arbeider, vi går på møter, vi deltar i foreningslivet, vi har masse å gjøre. Vår, sommer, høst, vinter. Lyset spiller ingen rolle for rytmen. Mer lys, mye arbeid. Mer mørke, mye arbeid.

Er det rart vinterdepresjonen tar befolkningen? At vi blir utbrent? Føler oss tiltaksløse og tunge til sinns? For ikke bare er det stappende mørkt i over to tredjedeler av døgnet på denne tiden; vi får ikke den hvilen som resten av naturen gjør. Det er ikke lenger rom for hvile.

Mon tro hvordan vi heller hadde følt oss, om vi hadde arbeidet med mørket i stedet for mot?

Rytmen er lyset

Å arbeide med mørket er ikke det samme som å la alt seile sin egen, slappe sjø. Men, når ikke vi har lyset til å hjelpe oss gjennom dagene, så må vi finne andre hjelpemidler for å komme oss helskinnet gjennom vinteren uten et altfor stort energitap.

Kanskje er det nettopp rytmen i dagene som er det beste lyset på denne tiden av året. At vi har våre faste holdepunkter gjennom dagen, og ikke bare de som samfunnet setter for oss. Opp om morra’n må vi, men kanskje er det et ekstra lys på frokostbordet som skal få være en del av vinterrytmen.

En ekstra kopp med kaffe eller te et par timer før lunsj; noe energigivende før lageret er tomt. Når tiden endelig er inne for lunsj, så ha et sitteunderlag og en varm jakke og spis ute. Ikke fall for fristelsen til en sjokoladebit før middag, for den stjeler mer energi enn den gir i lengden.

Når kvelden kommer, sørg for å ha en lystbetont aktivitet å se fram til. En gåtur med en venn, et håndarbeide, en bok, en serie eller en film. Det er lov til å hvile, og det er lov til å si nei.

Taktiske gjøremål

Selv er jeg veldig glad i vinteren. I alle fall når den kommer med snø og kulde. Jeg liker å stå på ski, ake med ungene eller å gå på skøyter på elva her. Jeg liker ikke varme, og kroppen er ikke så snill med meg når luftfuktigheten varierer for mye.

Men, været har mye å si for en bra vinter. Når den oppfører seg som nå, og tar på seg en gråmelert joggebukse med knær, så må jeg også jobbe litt for å holde ut. Da er det virkelig rytmen som blir lyset.

Jeg velger gjøremål som gir dagene mål, mening og innhold. Små prosjekter jeg kanskje ikke rekker ellers. Ting som kan henge over meg i sommerhalvåret, men som jeg like gjerne kan gjøre om vinteren. Jeg arbeider med dem som om det var helt maktpåliggende å få dem gjort. Det blir min rytme.

Akkurat som å lese minst et kapittel i en bok hver kveld er det, eller å gå tur hver dag.

Rytmen er lyset

Nå før jul er det ikke så farlig. Det er mørkt, men likevel lyst. Det er bare to søndager igjen, så er det advent. Nå er det mye å fylle tiden med.

November har fått et ufortjent dårlig rykte, syns jeg
Les mer HER

Like fullt kjennes det på energinivået. Mens jeg i mai kan holde på til klokka passerer både åtte og halv ni med arbeid utendørs, er jeg nå klar for kvelden mer eller mindre umiddelbart etter middag.

Det er da det gjelder å bevare rytmen, som en slags erstatning for lyset. Hvile, ja. Gi etter, nei. Det er en klar forskjell på å senke tempoet og å stanse helt opp. Stanser jeg, er det vanskelig å finne momentum igjen. «Jeg får ikke lov til å sette meg ned i sofaen for kvelden før jeg har …»

Det gjelder å være litt streng med seg selv, men samtidig være raus og forståelsesfull for det som skjer med oss når lyset tas fra oss for en stund. Og – jeg mener oppriktig av vi i større grad burde omfavne mørket på samme måten som naturen for øvrig rundt oss gjør. Vi burde ta hensyn. Både til oss selv og andre.

Kanskje kan det også være noe å tenke på for deg selv? På hvilken måte kan du gi deg selv litt mer rom denne uka? Hva trenger du nå for å disponere energien du har på best mulig måte? Finn din rytme, og la den være lyset.

Fortsatt god november!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg