-
Takk, april
Takk, april. Du hadde med deg så mye! Men, var det alt jeg håpet på da aprilkladden lå klar? Vi får ta en titt, da: Påskeminner April er over, sammen med ⅔ av våren. Jeg nekter å spørre hvor tiden ble av, for i ærlighetens navn så syns jeg det er lenge siden vi skrev mars. Takk, april, for at du ikke fór forbi for raskt. Påske synes jo allerede som en liten evighet siden. Når jeg nå skal gjøre opp fasit for april, så husker jeg ei påske som opprant med strålende sol og masse utetid. Vi fikk kyllinger: Og påskeegg: Men de kveldene ved langbordet som jeg drømte…
-
Det er fjorten år siden
Det er fjorten år siden jeg ble litt mer alene i verden, men jeg var rustet for oppgaven. Det er bare så synd at hun gikk glipp av alt det som kom etterpå, mamma. Ja, for det hender mye på fjorten år … Jeg må ringe mamma! «Men i alle dager! Er det deg? Det var lenge siden!» Og det var det. Bortimot fjorten år siden, faktisk. Det var en tidligere kollega av mamma som jeg nærmest sprang på i en butikk her i vinter. Han kjente igjen meg, like godt som jeg kjente igjen ham, og vi slo av en hyggelig prat. Da jeg kom ut i bilen igjen,…
-
Skauen – fristed og arbeidsplass
Jeg har gått mange turer i skauen i vinter. På vinteren er det mitt fristed. Gjennom våren og sommeren holder jeg meg stort sett unna, for jeg er så redd for orm. Men, når sensommeren og høsten kommer igjen er skauen min. Da er det min arbeidsplass. Med blåbær i tankene Hvordan skauens betydning skifter med årstidene har jeg tenkt mye over på turene mine. Når jeg har gått over liene fulle av blåbærlyng en iskald vintermorgen mens sola knapt ser over åsen. Tenk, at om noen måneder skal jeg gå her igjen! Da skal jeg ha med bærspannet og en kurv med matboks og kaffetermos. Bare tanken gjør at…
-
April, april, med alt godt
April. Det lille ordet liksom ringler i ørene etter den tunge bassen mars. April, april. Listig og lystig og lett på tå. Tar du med deg vårskoene? Alt det gode April har liksom med seg alt det gode i verden på én gang. Snøen som smelter fra låvetaket. Den varme fjellknausen i solhellinga. Lyden av lette vårsko som treffer asfalten midt i paradisruta. Ja, og lyden av fuglesang, ikke minst. Trost og sisik kommer nå tilbake. I april får duften av vår trenge inn, like til sjelen. Hvitveis kler bakken i det vakreste teppe. Gullstjerne, bekkeblom og hestehov; sola har godt selskap her nede på vår vakre jord. Og på…
-
Mars har nådd sin siste dag
Mars har nådd sin siste dag, og tiden er kommet for å føre måneden inn i livets minnebok. Nå ja, fullt så poetisk bør det kanskje ikke gjøres, men tid for innføring er det. Og en del endringer fra kladden må gjøres … Forvirrende mars Jeg skrev det allerede i kladden, at mars ennå kunne ha mye vinter å by på. Når nå mars har nådd sin siste dag er jeg glad jeg forberedte meg på snø og kulde. Det gjør det antakelig lettere å bære at tunet er fullt av snø, også på mars’ siste dag. Vil du se kladden for mars? Du finner den HER Den har falt…
-
Coronahverdag, du er savnet
I går var det på dagen tre år siden hverdagen ble satt på pause. I alle fall den hverdagen vi kjente, for her på Fjellborg fant vi ganske raskt en ny coronahverdag. Jeg savner den hverdagen. Det har jeg gjort mange ganger siden pandemien slapp taket. Ofte har jeg lurt på om det er noe fra den hverdagen vi kan hente inn i vår vanlige hverdag, eller er det bare slik at det som er forbi, det er forbi? Vi var heldige Jeg får nesten forte meg å si at jeg på ingen måte savner å være fysisk avskåret fra de menneskene vi setter pris på å ha i vår…
-
Min kladd for mars
I dag er det offisielt vår. Det er første mars, og få måneder er så løftesrike og fulle av skuffelser på én og samme tid som nettopp mars. Så, hvordan ser min kladd for mars ut? Min kladd for mars har vår i lufta Min kladd for mars, ja. Den er vel i grunnen ikke så full av de skuffelsene jeg nevnte, for jeg er fullt innforstått med at snøen og kulda kan være her i mange dager ennå. Det er på kalenderen det er vår, men jammen ligger den i lufta også selv om det kan komme både snø og mange kuldegrader enda en stund. Den begynnende våren preger…
-
I flytsonen gjennom februar
Vi har kommet til februars siste dag i dette Herrens år 2023, og konklusjonen er klar: Husmora er ikke den som avviker mest fra planen, men hun er i flytsonen. Jeg har sett på kladden og jeg har sett på innføringa; avvikene er ikke mange. I flytsonen Jeg lever godt med det, altså. En har liksom størst sjanse for å holde seg i flytsonen når ting går etter planen! Riktignok er det ikke i flytsonen at verken de mest minneverdige øyeblikkene eller de livsomveltende hendelsene finner sted. Men, med det sagt, så er det heller ikke noe jeg har på ønskelista akkurat nå. Jeg fikk liksom nok i fjor. Så…
-
Hva skjedde på dette året?
I dag er det på dagen et år siden vi våknet opp til nyheten om krig i det moderne Europa. Det vi trodde var bare tomme trusler og et rop om ulv viste seg å være langt mer alvorlig. Men hva skjedde på dette året? Ja, hva skjedde på dette året? Jeg husker ikke så godt selve dagen. Det er litt rart i grunnen, for det burde jo ha festet seg omtrent som minnet om 9/11? Krig. Det er ganske sjelsettende saker, og i mitt voksenliv har det aldri vært en mer alvorlig situasjon på europeisk jord. Selv om 24.februar 2022 er mer eller mindre strøket fra minnet, er det…
-
Veden varmer hjertet
Veden varmer flere ganger sies det, og det er et sant ord. Det er imidlertid én ting til, og det er at veden varmer hjertet også! Det har jeg tenkt på mens jeg har gått og ryddet kvist og slept tømmer i dag. Arbeidsdag Etter en god hviledag i går, med både boller og krem, var det i dag mandag og arbeidsdag. Sola skinte fra en februarblå himmel, og sånt gjør noe med lysta til å holde på ute selv om vinden blåser surt. Det fine med den nye arbeidshverdagen til husbonden er at nå styrer han den selv. Derfor kunne han i dag dele den i to; ei kontorøkt…
