Hva gleder du deg til?
Hva gleder du deg til? Når stilte du deg selv det spørsmålet, egentlig? Jeg har spurt, og svaret var mer enn jeg hadde trodd.
Svart uke
Hadde vi bodd i Amerika, hadde dette vært kvelden før kvelden. I morra er det Thanksgiving. I takknemlighetens navn, så er vel nettopp det at jeg ikke bor i Amerika en av de tingene jeg priser meg lykkelig for, men nå skal ikke dette innlegget handle om amerikansk politikk.
Ikke så mye Thanksgiving heller, egentlig, selv om det er en tradisjon jeg finner det litt merkelig at vi ikke har adoptert på vår side av Atlanteren. Var den liksom ikke verdt det? I stedet for å rette fokuset mot alt vi har å være takknemlige for, så er det kjøpefesten det handler om i disse dager. Svart måned, svart uke, svart fredag.
Takknemlighetens pris, har du reflektert over den før?
Få mine tanker HER
Er det overflødig å si at jeg er litt lei? Hadde det enda vært gode kupp å gjøre, men jeg sitter med det bestemte inntrykk at vi for det meste blir lurt i alle fall. Det er et inntrykk jeg deler med tre av fire andre nordmenn, skal vi tro undersøkelsene. Alle disse påståtte tilbudene bidrar ikke til annet enn ytterligere overforbruk i alle fall.
Men, nå sporer jeg av igjen, for det jeg egentlig hadde på hjertet, er spørsmålet om hva du gleder deg til.
En fin leveregel
Spørsmålet er ikke helt løsrevet fra innledningen, altså. Likevel tror jeg vi får ta det fra begynnelsen, eller hva?
Naboen var innom med en hjelpende hånd og fikk en kaffekopp i morges. Etter hvert som kaffekoppene tømtes, kom vi inn på dette med å komme seg opp om morra’n. Jeg har jo flere ganger fortalt om hvordan hverdagen på Fjellborg i stor grad er et uttrykk for det å beholde faste rammer og rutiner i en hverdag som ikke ble helt som tenkt. Bloggen er en fin bonus, men i denne sammenheng; selve hverdagen.

Lurer du på hvorfor jeg ble husmor?
Les noe av historien HER
Og, i det samtalen gikk sin gang, delte min fine nabo en leveregel som jeg syns det er verdt å reflektere mer over. For, om du hver morgen tar fem minutter for å finne ut av hva du gleder deg til i løpet av dagen, så vil du alltid finne noe! Noe som får deg opp og i gang, uansett hvordan tilværelsen for øvrig ser ut.
Hva gleder du deg til?
Jeg måtte tenke litt etter. Stiller jeg meg selv egentlig noen gang spørsmålet? Hva gleder du deg til? Ikke bevisst, tror jeg. Det har jeg imidlertid lyst til å gjøre noe med. For jeg gleder meg alltid til noe. Derfor har jeg kanskje heller ikke vært så bevisst tanken. Men betyr det at det ikke er viktig å være den bevisst?
Jeg tror det er et viktig spørsmål å stille seg selv. Å være bevisst på at en gleder seg. Og, det behøver ikke være de store tingene. Noe av det første jeg gleder meg til når jeg står opp, er å spise frokost. En selvfølge, tenker kanskje både du og jeg, men det er jo egentlig ikke det? For det første så er frokosten et viktig bidrag til liksom å få dagen i gang. Jeg liker å sitte der og kjenne kroppen komme til liv etter som den får påfyll av både knekkebrød og kaffe. Dessuten, så er ikke frokost alle forunt å få i magen. Jeg er heldig som har mat på bordet. Det er ikke bare noe å glede seg til, men også over.
Når jeg bryter opp spørsmålet på den måten, og teller hver minste lille glede, så kjenner jeg umiddelbart at det gjør noe med selve gleden. Den vokser, rett og slett! For det er ikke bare det at jeg gleder meg til frokosten, men alt det i frokosten som gjør at jeg gleder meg.

Jeg gleder meg til
Etter frokost, gleder jeg meg til veslebror står opp. Da får jeg alltid en god klem. Det gjør godt. Jeg gleder meg til ungene drar hvert til sitt. Ikke for at jeg ikke vil tilbringe tid sammen med dem, men fordi jeg vet det gjør dem godt. Jeg gleder meg over at de trives der de er, har venner, får utvikle seg og gro som mennesker. Så kan jeg glede meg til de kommer hjem igjen, og forteller om dagen sin.
Jeg gleder meg til kaffekoppen ved kjøkkenbordet etter å ha levert veslebror i barnehagen. Fem minutter med ro før jeg setter i gang med de oppgavene jeg har fore for dagen. Jeg gleder meg til følelsen jeg får av å ha oppgavene gjort. Klappet jeg gir meg selv på skulderen; godt jobba. Det er sant som de sier, at den beste lønnen for en jobb er å ha den gjort. Siden gleder jeg meg til enda en kaffe.
Overflod og tapte gleder heter et innlegg jeg skrev før jul i forfjor Det står seg fortsatt.
Du finner det HER
Hemmeligheten ligger i å gjøre sine gleder enkle. Det gjør det også lett å finne noe å glede seg til. Og, da er vi liksom tilbake der vi startet, med Black Friday (uke, måned, fyll inn det som passer). Gleden ligger ikke i det materielle.
Når jeg tenker på alt jeg gleder meg til i løpet av en dag, så handler det aldri om de ytre tingene. Og om jeg så gjør, så handler det ikke om det ytre i seg, men for hva det gjør med mitt indre. Nå, for eksempel, gleder jeg meg til garderoben blir montert på det nye soverommet vårt slik at klærne våre igjen får et hjem og jeg slipper å bruke tiden min på å lete. Jeg gleder meg til å frigjøre tid og få ro!
Gleder og takknemlighet
Gleder og takknemlighet går liksom hånd i hånd, men jeg liker nok gleden aller best. Takknemlighet er både viktig og vel og bra, men jeg liker å glede meg. Det gjør rett og slett dagene gode. Den som har lite å glede seg over har mange gleder, ikke sant?

Og – det man gleder seg over, det kan man også glede seg til. Ta litt på forskudd, liksom. Det koster ikke en krone, og ikke er det mulig å overtrekke kontoen heller. Snarere tvert i mot, så blir den faktisk fylt opp! Når en gleder seg til noe, blir man glad og når man er glad blir dagen som regel ikke så verst.
Møkkadager kommer. Det vil de alltid gjøre. Men, om man har litt på den kontoen for ting å glede seg til – kaffe, for eksempel – så blir ofte også møkkadagene litt enklere å overleve. Det var det der med å komme seg opp om morra’n og å gjøre et forsøk på å gjøre det beste ut av det som møter en. Når du står med dritt til halsen, gjelder det ikke å henge med huet, ikke sant?
Ja, og apropos kaffe, så er det fint å dele en kaffe med noen andre en gang i blant. Få litt påfyll og andre menneskers perspektiver på hint og annet. Det setter i gang tankene. Selv på sånt en trodde at var selvfølgeligheter for en selv. Det der med å glede seg til er nok en selvfølge for meg, for jeg mener; jeg gleder meg til og med til å åpne kjøleskapet bare for å se om det er noe godt der selv når jeg vet at det ikke er det.
Men det å være litt bevisst det, og å stille seg selv et direkte spørsmål innimellom, er nok ikke så dumt. For plutselig, har jeg oppdaget, blir gledene både større og flere.
Hva gleder du deg til?
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg








