Så kom juni

Så kom juni. Med sommer, gode ønsker, et lite maraton og en god gulrot i enden. La oss ta en pust i bakken før vi setter i gang!

Med et sukk

I morges våknet jeg med et sukk. Så ærlig skal jeg være. Jeg vet godt hvordan kalenderen min ser ut denne uka, og den har ikke mange tomrom. «Ja, ja. Så kom juni», tenkte jeg for meg selv på vei inn. «En siste innsats nå, så er vi snart i mål.»

Jeg satte opp farta forbi huskestativet. Juni til tross; det var nokså hustrig i morges. Å krype ut av den varme soveposen og ut i den kalde, litt skarpe lufta som kom etter gårsdagens regn. Brr!

Det var likevel lovet sol i dag, så jeg smurte samvittighetsfullt veslebror med solkrem før vi dro i barnehagen i morges. Nå er det bare 23 barnehager igjen, fant veslebror og jeg ut sammen. Litt nedstemte, begge to, for de 23 dagene er livets siste i barnehagen. Det er vemodig.

Snart er barnehageåret ved veis ende.
DISSE tankene delte jeg ved barnehageårets begynnelse

Vi klemte oss ut av døra samtidig som veslekæll, som skulle rekke bussen, ropte et morna til veslebonden, og så var vi i gang.

Så kom juni

Etter at jeg hadde levert veslebror, tok jeg meg tid til en liten treningsøkt. Skal jeg komme gjennom denne og de neste to ukene, så gjelder det å ha gode vaner å lene seg på. Bevegelse i kroppen.

Ja, for i juni, det er da det skjer. De siste utviklingssamtalene, foreldremøtene, sommeravslutningene. Førskoledagene, ikke minst. Og – samtidig med at alt dette siste skjer, så skjer jammen hverdagen også. Det er rart, det der, hvordan den ikke settes på vent når det er så mye annet som kommer og tar plassen!

Men, for all del: Det er hyggelige dager også, altså! Nå er våren forbi, og så kom juni; det er som om tåka er i ferd med å lette over noen hver. Det er sommer – det nærmer seg ferie. Som en slags felles enighet i befolkningen om et siste, lite krampetak, så kan vi puste ut.

En god gulrot

Alt går for en liten stund. Hektiske tider også. Ja, for det handler jo ikke om at jeg ikke klarer når jeg må. Det er mer det at det ikke går så bra i lengden sånne maraton som denne uka fortoner seg som.

At det er hektisk i juni er en velkjent sak. I alle fall var det ikke stort bedre i fjor.
Se bare HER

Ikke vil jeg ha det sånn, heller. Jeg trives best når tiden ikke styrer livet mitt. Paradoksalt nok – jeg elsker jo å planlegge. Det er jo nettopp for å fordele alt jeg må, slik at jeg har mest mulig råderett over tiden selv. Ja, for det finnes et skille må må, kan, bør og vil. Er du ikke enig?

Men, så kom juni, da, og slo om kull på dét opplegget. Nå er det aller mest må. Noe av det er selvsagt veldig hyggelig, men ingenting har latt seg fordele utover. Alt skjer samtidig. Og det er det klart det må, for det er jo ikke mye tid å ta av før det er sommerferie! En lang, deilig sommerferie uten annet enn vil i kalenderen. Det er en god gulrot, det!

God start på juni

Nå har jeg krysset ut alle gjøremål for dagen i dag. Det føles godt. Dagens siste gjøremål var å gå kveldsrunden hos dyra. Det er alltid like hyggelig. Å klø grisen litt bak øret mens den står og koser seg med maten.

Småprate litt med hønene og se til at de er trygge for natten. De to grevlingnekene som holder til i nærheten, lusker fortsatt rundt husveggene her, flombelysning og radiospill natta gjennom til tross. Jeg vet snart ikke min arme råd! Redde for oss er de heller ikke. Lørdag morgen møtte jeg på dem på vei inn. Da sloss de praktisk talt i sandkassa til ungene. Jeg måtte lage mye ståhei for at de skulle pigge av.

Nåvel. Juni har uansett fått en god start, syns jeg. Med alle gjøremålene krysset av for dagen, ligger jeg i alle fall ikke bakpå for resten av uka. Det er da noe, syns jeg. Og syns du det høres ut som jeg har en milelang liste, så har jeg ikke det, altså, men jeg har like fullt en liste. Da glemmer jeg nemlig ingenting, og kan jobbe langt mer strukturert og rolig enn om alt befant seg i hodet. Nå har jeg kontroll, og det kan man saktens trenge, for så kom juni …