Ja, så skriver vi mai, da, og det er på tide for meg å presentere maikladden min. Hva jeg tror at vil hende, hva jeg planlegger å gjøre og hvilke drømmer jeg håper å få oppfylt. Maikladden er lei Jeg har gått og grublet på det noen dager allerede, hva maikladden min skal inneholde. Der de foregående månedene har vært lette å skrive kladder for, så viste mai seg litt verre. Kan hende er det fordi mai er så full av annerledeshet? Det er festdager og flaggdager om hverandre, og det er liksom ikke en eneste uke som går som den skal. Hverdagene blir avbrutt støtt! Ikke at jeg klager…

Det er fjorten år siden jeg ble litt mer alene i verden, men jeg var rustet for oppgaven. Det er bare så synd at hun gikk glipp av alt det som kom etterpå, mamma. Ja, for det hender mye på fjorten år … Jeg må ringe mamma! «Men i alle dager! Er det deg? Det var lenge siden!» Og det var det. Bortimot fjorten år siden, faktisk. Det var en tidligere kollega av mamma som jeg nærmest sprang på i en butikk her i vinter. Han kjente igjen meg, like godt som jeg kjente igjen ham, og vi slo av en hyggelig prat. Da jeg kom ut i bilen igjen,…

Jeg har gått mange turer i skauen i vinter. På vinteren er det mitt fristed. Gjennom våren og sommeren holder jeg meg stort sett unna, for jeg er så redd for orm. Men, når sensommeren og høsten kommer igjen er skauen min. Da er det min arbeidsplass. Med blåbær i tankene Hvordan skauens betydning skifter med årstidene har jeg tenkt mye over på turene mine. Når jeg har gått over liene fulle av blåbærlyng en iskald vintermorgen mens sola knapt ser over åsen. Tenk, at om noen måneder skal jeg gå her igjen! Da skal jeg ha med bærspannet og en kurv med matboks og kaffetermos. Bare tanken gjør at…

April. Det lille ordet liksom ringler i ørene etter den tunge bassen mars. April, april. Listig og lystig og lett på tå. Tar du med deg vårskoene? Alt det gode April har liksom med seg alt det gode i verden på én gang. Snøen som smelter fra låvetaket. Den varme fjellknausen i solhellinga. Lyden av lette vårsko som treffer asfalten midt i paradisruta. Ja, og lyden av fuglesang, ikke minst. Trost og sisik kommer nå tilbake. I april får duften av vår trenge inn, like til sjelen. Hvitveis kler bakken i det vakreste teppe. Gullstjerne, bekkeblom og hestehov; sola har godt selskap her nede på vår vakre jord. Og på…

I går var det på dagen tre år siden hverdagen ble satt på pause. I alle fall den hverdagen vi kjente, for her på Fjellborg fant vi ganske raskt en ny coronahverdag. Jeg savner den hverdagen. Det har jeg gjort mange ganger siden pandemien slapp taket. Ofte har jeg lurt på om det er noe fra den hverdagen vi kan hente inn i vår vanlige hverdag, eller er det bare slik at det som er forbi, det er forbi? Vi var heldige Jeg får nesten forte meg å si at jeg på ingen måte savner å være fysisk avskåret fra de menneskene vi setter pris på å ha i vår…

I dag er det offisielt vår. Det er første mars, og få måneder er så løftesrike og fulle av skuffelser på én og samme tid som nettopp mars. Så, hvordan ser min kladd for mars ut? Min kladd for mars har vår i lufta Min kladd for mars, ja. Den er vel i grunnen ikke så full av de skuffelsene jeg nevnte, for jeg er fullt innforstått med at snøen og kulda kan være her i mange dager ennå. Det er på kalenderen det er vår, men jammen ligger den i lufta også selv om det kan komme både snø og mange kuldegrader enda en stund. Den begynnende våren preger…