I flytsonen gjennom februar

Vi har kommet til februars siste dag i dette Herrens år 2023, og konklusjonen er klar: Husmora er ikke den som avviker mest fra planen, men hun er i flytsonen. Jeg har sett på kladden og jeg har sett på innføringa; avvikene er ikke mange.

I flytsonen

Jeg lever godt med det, altså. En har liksom størst sjanse for å holde seg i flytsonen når ting går etter planen! Riktignok er det ikke i flytsonen at verken de mest minneverdige øyeblikkene eller de livsomveltende hendelsene finner sted. Men, med det sagt, så er det heller ikke noe jeg har på ønskelista akkurat nå. Jeg fikk liksom nok i fjor.

Så stod det da også i februarkladden at alt jeg søkte var å holde på hverdagen blant alle festdagene, og å fortsette det gode arbeidet fra januar.

Du skal slippe å sitte på pinebenken, og jeg avslører allerede nå at det klarte jeg!

Bevegelsens a og å

To måneder tilbakelagt i et nytt år er det godt å kjenne på det som er vaner og ikke arbeid. Det gjelder de daglige 10 000 skrittene jeg har satt meg som mål, og det gjelder for å gå en tur hver dag.

De to vanene, som jeg nå tør kalle det, henger fortsatt unektelig sammen. Jeg er likevel ikke så opptatt av at de fleste dager krever en gåtur for å nå skrittmålet. Jeg når målet om bevegelse, og da er det meg langt på vei likegyldig hva som får meg dit. Balanse er hva det handler om.

Jeg føler virkelig at jeg er i flytsonen for bevegelse, og jeg har i februar bitt meg merke i hvordan jeg uten håpløse unnskyldninger for å slippe å gjennomføre, har lagt planer for nettopp bevegelse. Jeg har rett og slett fått det tilbake (!) i timeplanen min, og det er like selvfølgelig som å rydde ut av oppvaskmaskinen eller å lage middag.

Et avvik

I februar har jeg også bitt meg merke i hvordan mangelen på en plan ikke sender deg ut i flytsonen. Jeg har vært flink med plankeutfordringen jeg gav meg selv, og har fulgt opp hver eneste dag. Jeg har ikke vært flink til å trene kjernemuskulaturen.

«Tre dager i uka» er ikke spesifikt nok. Det er altfor lett å skyve på og utsette til neste dag når jeg ikke har klare, faste avtaler med meg selv. Og det er ikke tvil i min korsrygg: Jeg må skjerpe meg!

Jeg har gjort noe, men på langt nær det nødvendige. Tiltak settes inn på dette punktet fra og med mars! (Altså i morra.)

I flytsonen

Selv om jeg ikke kom i flytsonen med kjernemuskulaturen, så klarte jeg til gjengjeld å levere på en god del annet. Å re senga, for eksempel.

Det er så mye hyggeligere å legge seg når senga er oppredd, enn når du må begynne nattesøvnen med å riste ut den forrige. Soverommet oppleves som generelt mer ryddig også, og det er et pluss. En så liten oppgave med så stor gevinst, tenk det!

Å sette av tjue minutter til effektiv rydding hver dag går også radig. Ofte passer jeg på rett før lunsj eller kveldsmat. Det er gjerne blant de tyngste stundene gjennom hele dagen. Energien etter forrige måltid er brukt opp, og jeg er gjerne også litt ukonsentrert da.

Da er det veldig god utnyttelse av tiden totalt sett gjennom dagen å sette av tid til rydding akkurat da: Tjue minutters innsats, og så får jeg min belønning i form av mat og kaffe. Jeg er enkel sånn.

Den tiden jeg ukentlig skulle sette av til dybderydding, derimot …

Nytt avvik

Der er det notert et nytt avvik. Jeg ryddet i bilen en dag, men det ble vel egentlig med det. Jeg har prøvd å finne gode unnskyldninger for egen latskap, og har vel egentlig kommet fram til følgende:

1. Det var altfor behagelig i flytsonen. Når huset er ryddig og alt fungerer i hverdagen, hvorfor ødelegge det?
2. De stedene det er rot, er ikke gjort på ¾ time!
3. Jeg har prioritert hvile. Det har vært nok annet å gjøre med to bursdagsfeiringer, vinterferie og øvrig hverdag. Tid til overs har jeg ikke prioritert på rot.

En annen gang. Jeg rydder det en annen gang.

Og ellers? Er resten i flytsonen?

Og ellers så har kladden blitt innført mer eller mindre i sin helhet. Ungene var riktignok ikke med og lagde fastelavnsris, men de var opptatt med lek og det syntes jeg var viktigere. Veslekæll lagde dessuten et på speideren som fikk være med hjem.

Veslebror og jeg har feiret to flotte fødselsdager. Sånn sett har vi fått tatt igjen for noe av den mangelen på sosial omgang jeg følte på etter januar.

Pelargoniene er hentet opp fra kjelleren. De vekket jeg opp fra vinterdvalen i går, faktisk, på selveste bursdagen min. Da kom også de første frøene i jorda. Det skal få sitt eget innlegg om litt, men for nå konkluderer vi med at det gikk etter planen.

Så jo, februar har absolutt vært i flytsonen. Vi har vel bare hatt tre uker av fire preget med sykdom også, og det er jo ikke verst bare det!

Ikke så lekende lett

Også vil jeg bare legge til det, sånn helt til slutt, at det ligger faktisk mer arbeid bak en innføring tilnærmet lik kladden enn det er mulig å få ned på papiret.

Ja, for det ser jo ut som at alt er på stell når ting går etter planen? Men det krever besluttsomhet, utholdenhet, nitidighet og disiplin.

Det er ikke et mål i seg selv å få innføring lik kladd, for disse kladdene er først og fremst en litt artig greie for egen del. Men, de er også et fint styringsverktøy for å nå målene sine. Ja, nesten som et slags budsjett, bare at det i stedet for å omhandle penger tar for seg hverdagen.

Etter et 2022 fullt av overraskende «utgifter» på energikontoen trenger jeg litt kontroll igjen. Det krever, men er innmari moro når det faller på plass. Når jeg kommer i flytsonen. Da kommer overskuddet også til å leve det livet jeg ønsker, og ikke bare til å gjøre det jeg må for å overleve.

Kladden for mars ligger allerede klar og venter. Titt innom i morgen, så skal du få se. Ja, for tenk: Nå er det aller siste vinterdag for denne gang!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg