Mars har nådd sin siste dag

Mars har nådd sin siste dag, og tiden er kommet for å føre måneden inn i livets minnebok. Nå ja, fullt så poetisk bør det kanskje ikke gjøres, men tid for innføring er det. Og en del endringer fra kladden må gjøres …

Forvirrende mars

Jeg skrev det allerede i kladden, at mars ennå kunne ha mye vinter å by på. Når nå mars har nådd sin siste dag er jeg glad jeg forberedte meg på snø og kulde. Det gjør det antakelig lettere å bære at tunet er fullt av snø, også på mars’ siste dag.

Mars har nådd sin siste dag, og det er snø

Vil du se kladden for mars?
Du finner den HER

Den har falt titt og tett den siste uka, snøen, og noen trykkende varme har det heller ikke vært. At vi skriver april allerede i morgen er faktisk litt rart å tenke på, i alle fall når jeg ser ut. Det er mange år siden sist vi gikk påskeferien i møte med såpass mye snø som nå her i Østfold.

Lar jeg meg plage? Overhodet ikke. Jeg holder det ennå for sannsynlig at vi får vår og sommer i 2023 også. I alle fall tror jeg ikke at Heksa Hvit har fått taket på oss, og våren kommer når den kommer.

Kræsj, bom, au

Det gjør også uhell. Kommer når de kommer, altså. Apropos snø og is og sånn.

Brukket haleben og hamstringsruptur. Smått plagsomt.

For å starte med det positive, da, så fulgte jeg kladden til punkt og prikke like til den 18. Jeg hadde mine daglige turer ut, og puttet godt over 10 000 skritt i formbanken hver eneste dag. Styrkeøvelsene var vel ikke helt rutinemessig innarbeidet ennå, men de var på glid. Det gikk i det hele tatt godt.

Men, så falt jeg. Jeg var en tur innom sykehuset igjen (hvor jeg absolutt ikke i en eneste kladd for 2023 hadde tatt høyde for å havne), og endte på sofaen med brukket haleben og hamstringsruptur. Morna, mosjon!

Er du nysgjerrig på hva som skjedde?
Ta en titt HER

Det var noe ordentlig dritt, akkurat det der. Likevel, når mars har nådd sin siste dag, og jeg skal føre inn kladden, så er konklusjonen uansett rimelig klar: Takk og lov for at jeg har kladdet så iherdig om formbanken! Vært flink til å bevege meg for å fylle på energikontoen igjen. Ja, for den innsatsen får jeg igjen for nå.

Ei uke med store avstander: Borte bra, men hjemme best

Mars har nådd sin siste dag

Heldigvis rakk jeg å synge litt før bena brast, da. Riktignok har jeg gått glipp av én konsertopptreden jeg hadde gledet meg veldig til denne uka, men jeg deltok på lanseringskonserten til Indre Østfold Gospel Company i begynnelsen av mars. Jeg har stått på scena i Oslo Konserthus. Jeg har fylt på med minner.

Ei uke med store avstander: Fra skauen til scena i Oslo Konserthus

Å være korist er ikke forenlig med blygsel!
Få et gjensyn med Oslo Konserthus HER

Og når nå mars har nådd sin siste dag er det de jeg fryder meg over. Minnene fra gode opplevelser gjennom en vinterlig vårmåned.

Vi har feiret veslebondens ni år, og for en fest det var. Vi syntes vi spiste kaker hver dag i ei uke! Også så mange fine folk vi har å dele festdagene med. Jammen er vi heldige!

Ni år med veslebonden allerede!
Bursdagsinnlegget får du et gjensyn med HER

De fine folka har vi forresten med oss i hverdagen også. Det merkes godt når husmora ikke evner å holde seg unna ulykker. Vi får hjelp med både det praktiske og ikke minst til å holde humøret oppe.

Ja, for jeg skal ikke legge skjul på at det har tæret litt på humøret til nå å ha tilbragt tretten dager på sofaen. Da er det godt å ha gode venner som hjelper meg til å få dagene til å gå når jeg ikke kan gå så mye selv!

Det er smått kjedelig på sofaen, men Muusi holder meg med selskap. Mars har nådd sin siste dag

Vinter, takk og lov

Og når vi først snakker om ting jeg ikke kan selv, så har det jo blitt litt stopp i våronna her. Vel å merke har jeg fått enda noen frø i jorda, for det hadde jeg klargjort for før jeg ramlet på rattata. Men prikling om ompotting? Ikke sjans!

Da er det i grunnen bare å prise seg lykkelig over fortsatt vinter. Selv når mars har nådd sin siste dag. Da oppleves det liksom ikke som fullt så mye hastverk at jeg ligger litt bakpå med forkultiveringen, når naturen også er litt bakpå. Det er bare å puste med magen og fastslå «alt til sin tid».

Mat i mars

I min kladd for mars stod det også noe om å spise tomt i matboden.

I mars skulle vi spise, ikke spare!
Les mer HER

I min innføring når mars har nådd sin siste dag, kan jeg si at det gikk så som så. Vi har spist og tatt av lageret. Én gang (og det var første gang i år) har vi bestilt fredagspizza, men noen lettvinte løsninger må man innimellom ty til. I alle fall når kantineansvarlig er sykemeldt, mannen jobber sent og ungene ikke er ansatt som slaver. Ellers har vi gjort en god jobb med middagslister og planlegging.

Likevel så holdt det ikke i mål med én månedshandling. Det var først og fremst på basisvarene det ikke strakk til, og særlig mel og margarin lot til å ha ben å gå på.

Så galt var det nok ikke, men jeg vet hvor «feilen» lå og rettet den opp da husbonden ble sendt på ny månedshandel for et par dager siden. Godt for alt som er unnagjort før påske!

Mars har nådd sin siste dag

Mars har nådd sin siste dag. Det ble ikke en måned helt som jeg hadde håpet på trodd da jeg kladdet den. Men, jeg konkluderer med at den ble bra nok!

Jeg har gjort så godt jeg har kunnet, og mer kan man ikke forlange av et menneske. Forutsetningene endret seg litt over halvveis, og det får jeg ha med i betraktningene. Mars har like fullt hatt mange gode stunder å by på, og det er mange gode minner å ta opp igjen siden.

Krokusen har vist seg og sola varmer når den titter ned på vår plett, og mer verken kan eller bør man forvente av en mars her vi bor. Nå har vi dessuten gått til påskeferie, og når enden er god er allting godt.

Og april? Kladden kommer!