Livstanker

Blott til glede

Det er vår og tiden for høy aktivitet for fugler så vel som folk. Da er det godt for alt vi er gitt som er blott til glede. Og – det er sjølberging i gleden også!

Mye arbeid

I dag har jeg ikke gjort det skapende grann. Til det er det andre grunner enn latskap, og når sant skal sies har jeg vært temmelig rastløs.

Men, med det sagt: Livet er mer enn arbeid. Mer enn produktivitet. Vi har så altfor lett for å fokusere på alt sånt som driver oss selv og samfunnet framover til en hver tid, men innimellom må vi også kunne stå stille litt.

Blott til glede
Ælva

Jeg tenker på det en hel del nå på våren. Når naturen våkner til live igjen etter en lang vinter. De siste årene har våren passert like raskt som et festlig lag, og når sommeren med ett er her, sitter vi alle sammen og lurer på hvor og når våren egentlig var her.

Blott til glede

Med røttene godt plantet i septikktanken vår, står magnoliatreet vårt. Bestemr fikk det til 60-årsdagen sin, så neste helg kan det feire sin 25-årsdag.

Magnolia

I disse dager er blomstringen i gang. Det er så vakkert, så vakkert. Siden, når det er blomstret av, står det der som et hvilket som helst alminnelig tre. Det bærer ikke frukt eller gjør annen nytte for seg enn den flekken av skygge det skaper på en varm dag. Utover det, er treet blott til glede.

Blott til glede, magnolia

Og – innimellom er det mer enn nok! Mett blir jeg ikke, men jeg har minst like stor glede av magnoliatreet vårt for dets skjønnhet som jeg har av pæretreet for matens skyld. Ja, og når det kommer til glede, så trenger vi sannelig det også!

Blott til glede, blott til trøst

Det er lett i våre dager å forestille seg verden som et sted full av ondskap. Et sted hvor godheten ikke synes i skyggen av alt som skremmer.

Så får jeg se den vesle blåmeisen som har stiftet bo i fuglekassa i treet bak sandkassa. Den får meg, som småfugler ofte får, til å tenke på et Bibelvers jeg liker veldig godt:

Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?Mat 6,26

Blåmeis

Det er noe trøstende i de ordene. Enten du, som meg, tror eller ei; de fuglene klarer seg. Kanskje er det også derfor så mange av oss trekkes mot fuglene i en slags stille fascinasjon? De arbeider så lett på med sitt, ser ut til aldri å gi opp – og jeg tror de alltid er i godt humør. De er til stor glede, men også trøst i all sin enkelhet.

Liljene på marken

Videre, i de påfølgende versene i Matteus, kan vi lese:

Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.Mat 6,27-29

Og alt jeg kan tenke på er liljenes skjønnhet. Jeg tror jeg har nevnt hvitveisen i omtrent annet hvert blogginnlegg de siste dagene. Det er helt enkelt for at de gir meg så enormt med glede i disse aprildagene.

Hvitveisen nevnte jeg også på lista over ine favoritter i helga
Les mer HER

Hvitveis

Om de er nyttige? Helt sikkert, i et eller annet lite kretsløp jeg ikke kjenner til. For meg? Blott til glede, men det er neimen ikke lite. Og, i en hverdag preget av arbeid, prestasjon og framgang, så trenger vi glede. Små øyer av fryd for øyet så vel som hjertet og sinnet.

Sjølberging på sitt vis

Våren er intens. Jeg får lyst til å mistenke Vår Herre for å ha gitt oss så mye vakkert, blott til glede, akkurat nå, med hensikt. At når vi har som mest å gjøre med vårarbeidet, våronn og sådd, så har vi samtidig så mange kilder å hente energi i gjennom glede

Blott til glede Ælva

En hvitveis i en grøftekant, en liten redebyggende kjøttmeis her, en sitronsommerfugl der. Duften av spirende gress og en lyden av en lubben humle som vingler forbi.

Blott til glede. En livsviktig glede som kan regnes som sjølberging i seg selv å sanke og gjemme i sitt innerste sinn. Til å leve på når nyhetene skremmer og uroen legger seg som en klump i magen. Når hverdagens problemer blir til en tyngsel på slitne skuldre.

Da er det godt at det finnes sånt som er blott til glede og bare godt.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooklinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 39 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.

Verified by ExactMetrics